Abbaside-arkitektur

Abbaside-arkitekturen ble utviklet under det abbasidiske kalifat mellom 750 og 945, fremfor alt i Mesopotamias kjerneområder. Abbasidene arvet persiske arkitektoniske tradisjoner i Mesopotamia, og de ble senere influert av sentralasiatisk stiltrekk. De utviklet egne distinktive stiltrekk, særlig ved utsmykking av bygningene.

Selv om abbasidene mistet makten i store deler av sitt rike etter 850, ble den arkitektoniske stilen videreført ved at den ble kopiert av etterfølgerstater i Iran, Egypt og Nord-Afrika.

Arkitekturens høyalder

Abbasidene gjorde i 750 opprør mot umajjadene og flyttet hovedstaden til Bagdad. Kalif Al-Mansur (754–775) anla byen med en rund byplan, med en radius på to kilometer. Byen vokste raskt ut over denne rammen, og ble en av de største byene verden til da hadde sett. 500 år senere ble imidlertid alle spor etter denne byen jevnet med jorden av mongolene. Indre splid førte til at al-Ma'mun (813–833) opprettet en livgarde av tyrkiske mamelukker. Dette styrket hans stilling på kort sikt, men var også begynnelsen på sluttet for Abbaside-dynastiet. Hans etterfølger al-Mu'tasim (833–842) flyttet rikets hovedstad til Samarra nord for Bagdad. De abbasidiske kalifene residerte der 836–892.

Al-Mu'tasim oppførte palasset Jawsaq al-Khaqani. Dette store muromgitte komplekset var organisert rundt en sentral akse som strakk seg med fasade mot floden i vest med sine tre hvelv, iwaner, passerte flere gårder og hager omgitt av boligkomplekser og badeanlegg, for så munne ut i en stor allé. Palasset var bygd i tegl og rommet påkostede stucco- og snekkerarbeider, en helt ny type palass uten tidligere forbilder i den islamske verden.

Den store byggherren al-Mutawakkil (847 - 861) gjorde på kort tid Samarra til en av verdens største byer, og oppførte om lag tyve palasser og verdens til da største moské; Al-Mutawakkil-moskéen.^[1] Moskeen hadde en 55 meter høy spiralformet minaret, og var tydelig påvirket av mesopotamiske forbilder. Moskéens store hypostyl ble et stilideal for moskéer over hele verden. Også bruken av kupler med halvkupler stammer fra denne perioden. Al-Mutawakkil lot også bygge al-Ja'fariyya-moskéen (859-861), denne representerte et nytt grep: en moské med T-plan.^[1]

Al-Mutawakkils palass Balkuwara (849-59)^[1] omfattet tre store gårdsrom, ni søylehaller og flere moskéer. Det ble omhegnet av en kvadratisk mur med mer enn én kilometers lengde. Palasset ble dominert av en sentralakse mellom hovedentréen med sine kjempesøyler og den høyt plasserte tronsalen. Langs aksen lå en sentralhall omgitt av fire audienshaller, et arrangement med persiske forbilder. Palasset ble bygget i tegl med portaler av tre, hvelvede tak og med mange rikt dekorerte nisjer: fresker, stukkatur og vinduer med farget glass.

I Samarra lot Al-Mutawakkils etterfølger Al-Muntasir (861–862) oppføre det første monumentale islamske mausoleet: Qubbat al-Sulaibiyya (862).

Både umayyadene og abbasidene fikk bygget flere palasser i ar-Raqqa i Syria.^[1] Stilforskjellene mellom de to dynastienes palasser synes tydelig i ar-Raqqa. Hishams (724-743) palass er sentrert rundt et stort gårdsrom, omgitt av en tykk mur med fire runde tårn i hjørnene. Harun al-Rashid (786-809) fikk oppført et 10 km² stort palass i tegl nord for byen, med en sentral gårdsplass omgitt på alle fire sider av iwaner. Ryktene om prakten ved hoffet i ar-Raqqah rakk langt utover den islamske verden.

I dag finnes det nesten bare fragmenter og ruiner tilbake av den abbasidiske arkitektur.

Billedgalleri

Den abbasidiske Bagdadporten (700-tallet) i Ar-Raqqah (Syria)
Bagdadporten sett fra annen vinkel
Dalalbroen i Zakho i Irak
Spiralminareten i Samarra

Al-Ukhaidir-borgen nær Karbala i Irak. Bygd ca 775
Spiralminareten i Abu Dulaf, 15 km nord for Samarra
Spiralminareten til Ibn Tulun-moskeen i Kairo (bygd 876-879)
Inngangen til Madhyas store moské i Tunisia

Referanser

^ ^a ^b ^c ^d archnet.org, nettsted med flere bilder av abbaside-arkitektur Arkivert 11. februar 2006 hos Wayback Machine.

Litteratur

Al-Janab, Tariq Jawad (1982). Studies In Mediaeval Iraqi Architecture. Baghdad: Republic of Iraq. Iraq: Ministry of Culture and Information State Organization of Antiquities and Heritage.
Bloom, Jonathan M.; Blair, Sheila (2009). The Grove Encyclopedia of Islamic Art & Architecture. Oxford University Press. ISBN 978-0-19-530991-1. Besøkt 15. mars 2013.
Bowen, Harold (1928). The Life and Times of 'Alí Ibn 'Ísà: The Good Vizier. CUP Archive. s. 22. GGKEY:XCFF2WB6YR1. Besøkt 16. mars 2013.
Ende, Werner; Steinbach, Udo (15. april 2010). Islam in the World Today: A Handbook of Politics, Religion, Culture, and Society. Cornell University Press. ISBN 978-0-8014-6489-8. Besøkt 16. mars 2013.
Ettinghausen, Richard (1987). The Abbasid Tradition:In The Art and Architecture of Islam 650-1250. New Haven: Yale UP. s. 75-125.
Ettinghausen, Richard; Grabar, Oleg; Jenkins, Marilyn (2001). Islamic Art and Architecture: 650-1250. Yale University Press. s. 53. ISBN 978-0-300-08869-4. Besøkt 16. mars 2013.
Hoag, John (1987). «Abbasid Architecture». Islamic Architecture. NY: Rizzoli.
JPC Inc (1984). usafa: Study on Conservation and Redevelopment of Historical Centre of Baghdad City/Republic of Iraq. Amanat al Assima. Japan.
Kuban, Dogan (1974). Muslim Religious Architecture. BRILL. ISBN 978-90-04-03813-4. Besøkt 15. mars 2013.
Michell, George (1978). Architecture of the Islamic World; Its History and Social Meaning. London: London: Thanes & Hudson.
Petersen, Andrew (11. mars 2002). Dictionary of Islamic Architecture. Routledge. ISBN 978-0-203-20387-3. Besøkt 15. mars 2013.
Rast, Walter E. (1. november 1992). Through the Ages in Palestinian Archaeology: An Introductory Handbook. Continuum International Publishing Group. s. 198. ISBN 978-1-56338-055-6. Besøkt 16. mars 2013.
Tabbaa, Yasser (2002). The Transformation of Islamic Art During the Sunni Revival. I.B.Tauris. ISBN 978-1-85043-392-7. Besøkt 15. mars 2013.
«The Art of the Fatimid Period (909–1171)». Metmuseum.org. Besøkt 11. mars 2013.