Agelmund

Agelmund
Født		4. århundre
Død		4. århundre
Beskjeftigelse		Monark, monark
Far		Aion (langobardisk konge)[1]
Barn		Gudinger (?)[1] Lamissio (fosterbarn)[1] Tochter (?)[1]

Agelmund (Agilmundo, Agelmundo, Algemundi, Algemundus) var konge av langobardene i slutten av fjerde og tidlig femte århundre. Agilmondo er den første i den langobardiske kongerekka som regnes som en historisk person, etter de mytiske brødrene Ibor og Aion som omtales i de tidlige langobardiske historieskrifter.

De eldste kildene til langobardenes eldste historie er Origo gentis Langobardorum fra ca 650 og Paulus Diaconus’ Historia Langobardorum (Langobardenes historie) fra ca 790. Ut fra disse kan man slutte at Agilmondo ble konge på slutten av det fjerde århundre, da hans folk bosatte seg i Noricum (i dagens Østerrike) etter en flere hundre år gammel migrasjon fra Nordtyskland og kanskje også fra Skandinavia. Han regjerte ifølge Paulus Diaconus i trettitre år.^[2] Han nedstammet fra Gungingerne el. Gugingi-slekten som var en fornem langobardisk slekt, og han var ifølge myten sønn av kong Aion som var en av de to brødrene som ble valgt til konger da langobardene startet sin vandring fra sitt fedreland.

Etter en lang periode med fred blir langobardene angrepet om natten av bulgarerne: Agelmund blir drept og hans eneste datter tatt til fange og holdt fanget.

Etter hans død skal langobardene ha valgt hans fostersønn Lamissio til ny konge. Han egget til ny kamp og slo bulgarerne i et slag der de fikk hevnet tapet av Agilmondo.

• Origo Gentis Langobardum, engelsk og latinsk tekst
• Paulus Diaconus, Historia Langobardum, engelsk tekst