Alexander von Mensdorff-Pouilly
Alexander von Mensdorff-Pouilly | |||
---|---|---|---|
Født | 4. aug. 1813[1][2][3] Coburg[4] | ||
Død | 14. feb. 1871[1][3] (57 år) Praha[5] | ||
Beskjeftigelse | Politiker, offiser, offentlig tjenesteperson, statsmann | ||
Embete |
| ||
Ektefelle | Alexandrine von Dietrichstein (1857–ukjent)[6] | ||
Far | Emmanuel von Mensdorff-Pouilly | ||
Mor | Sophie von Sachsen-Coburg-Saalfeld | ||
Søsken | Alphons von Mensdorff-Pouilly | ||
Barn | Albert von Mensdorff-Pouilly-Dietrichstein[7] Hugo Alfons Dietrichstein[7] Clotilde Apponyi[7] | ||
Nasjonalitet | Keiserdømmet Østerrike (statsborgerskap: Cisleithania) | ||
Utmerkelser | Ridder av den militære Maria Teresia-ordenen[2] Den militære Maria Teresia-ordenen | ||
Våpenskjold | |||
Alexander von Mensdorff-Pouilly på Commons |
Alexander greve av Mensdorff-Pouilly, fyrste Dietrichstein zu Nikolsburg (født 4. august 1813 i Coburg, død 14. februar 1871 i Praha) var en østerriksk offiser og statsmann.
Liv og virke
Bakgrunn
Han stammet fra en opprinnelig lothringsk adelsslekt, som i 1818 ble opphøyet i østerriksk grevestand. Slekten het opprinnelig Pouilly etter en besittelse ved Saône, og emigrerte til Østerrike under den franske revolusjon. I Østerrike tok de navnet Mensdorff.
Alexander von Mensdorff-Pouilly var sønn av general Emanuel von Mensdorff-Pouilly (1777–1852) og prinsesse Sophie av Sachsen-Coburg-Saalfeld (datter av hertug Franz av Sachsen-Coburg-Saalfeld). Han var på morssiden søskenbarn både til dronning Victoria av Storbritannia og hennes ektemann Albert av Sachsen-Coburg-Gotha.
Offiser
I 1829 trådte han inn i arméen, ble i 1836 rittmester, i 1844 major, kjempet i Italia og Ungarn med utmerkelse 1848-49, ble i 1849 oberst og i 1850 generalmajor.
I begynnelsen av 1851 ble han utnevnt til østerriksk kommissær i provinsen Schleswig-Holstein og i 1852 til østerriksk gesandt til St. Petersburg. Allerede i 1853 ble han hjemkalt, og bodde en tid i England. Han ble så utnevnt til brigadegeneral av det 7. armékorps og i 1858 til feltmarskalkløytnant. Under den polske oppstanden i 1863 var han generalguvernør i Galicia, og utmerket seg med energi og humanitet.
Utenriksminister
Den 27. oktober 1864 ble han utnevnt til østerriksk utenriksminister. Som utenriksminister var han meget lojal mot keiseren og satte aldri egne synspunkter igjennom. Han la ned utenriksministervervet i november 1866 og ble i 1870 kommanderende general i Zagreb og deretter i Praha.
Han var gift med grevinne Alexandrine von Dietrichstein (f. 1824), arvingen til fyrst Joseph von Dietrichstein. Etter fyrstens død arvet han gjennom keiserlig diplom tittelen som fyrste av Dietrichstein til Nikolsburg.
Referanser
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Mensdorff-Pouilly, Alexander Graf (BLKÖ)[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Alexander Mensdorff-Pouilly, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id mensdorff-pouilly-alexander[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p6249.htm#i62485, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c The Peerage[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
- Constantin von Wurzbach: «Mensdorff-Pouilly, Alexander Graf.» I Biographisches Lexikon des Kaiserthums Oesterreich. 17. Del. Kaiserlich-königliche Hof- und Staatsdruckerei, Wien 1867, s. 360–363 (Innscanning).
- (de) Franz Freiherr von Sommaruga: «Mensdorff-Pouilly, Alexander Graf von». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 21, Duncker & Humblot, Leipzig 1885, s. 365 f.
- «Dietrichstein zu Nikolsburg Alexander Fürst». I Österreichisches Biographisches Lexikon 1815–1950 (ÖBL). Bind 1, Verlag der Österreichischen Akademie der Wissenschaften, Wien 1957, s. 185.
- (de) Helmut Rumpler: «Mensdorff-Pouilly, Alexander Graf von.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 17, Duncker & Humblot, Berlin 1994, ISBN 3-428-00198-2, s. 87 f. (digitalisering).