Amarcord – et tilbakeblikk
Amarcord – et tilbakeblikk | |||
---|---|---|---|
orig. Amarcord | |||
Generell informasjon | |||
Sjanger | drama komedie | ||
Utgivelsesår | 1973 | ||
Prod.land | ![]() | ||
Lengde | 124 min. | ||
Språk | Italiensk | ||
Bak kamera | |||
Regi | Federico Fellini | ||
Produsent | Franco Cristaldi | ||
Manusforfatter | Federico Fellini Tonino Guerra | ||
Musikk | Nino Rota | ||
Sjeffotograf | Giuseppe Rotunno | ||
Foran kamera | |||
Medvirkende | Bruno Zanin Magali Noël Pupella Maggio Armando Brancia | ||
Eksterne lenker | |||
IMDb |
Amarcord – et tilbakeblikk [1] (italiensk originaltittel: Amarcord) er en italiensk spillefilm fra 1973 regissert av Federico Fellini.
Handling
I Borgo San Giuliano, en landsby i nærheten av Rimini, er det snart vår. Når natten faller på, finner innbyggerne veien til landsby-torget for et tradisjonelt bål hvor den gamle vinter-heksen blir rituelt brent. Byens innbyggere spiller narrestreker på hverandre, fyrer opp masse fyrverkeri, tuller med løsslupne kvinner, eller lager utuktige lyder når den borgerlig anlagte advokaten skal forelese om regionens historie. Utdannelse på denne var en kjedelig kavalkade av tørre fakta, resitert av instruktører med ulike nivåer av engasjement eller ferdigheter.
Titta og flere med-elever tuller my i klassen eller lar være å dukke opp til undervisningen, hvor de ofte må løse forskjellige matematiske problemer eller huske obskure historiske detaljer. Men en dag ankommer fascistiske tjenestemenn på omvisning til skolen, og studentene er pålagte å gjennomføre atletiske rutiner for å bli godkjent. En grammofon er koblet til klokketårnet på kirken, og kommer med en innspilling av Internasjonalen. Men den blir snart skutt på, og ødelagt, av en gruppe fascister med skytevåpen.
På grunn av sin fortid som anarkist blir Tittas far Aurelio hentet inn til avhør, hvor han blir tvunget til å drikke lakserolje. Han halter deretter hjem i dårlig tilstand, for å bli vasket av sin kone: Miranda. En ettermiddag besøker familien onkel Teo, broren til Aurelios, som er innlagt ved et sinnssykehus. Men han klarer å stikke av, og klatrer opp i et tre. Alle forsøk på å få ham ned, blir møtt med steiner som Teo bærer på i lommene. Men han går etter hvert med på å returnere til institusjonen.
Høsten kommer. Byens innbyggere går om bord i små båter for å møte passasjen til SS Rex, regimets stolteste teknologiske bragd. Men ved midnatt har innbyggerne sovnet, i påvente av skipets ankomst. De blir vekket av et tåkehorn, og ser på i ærefrykt når skipet seiler forbi. Men flere av de små båtene deres velter i kjølvannet av det enorme skipet.
Medvirkende
- Bruno Zanin: Titta
- Armando Brancia: Aurelio, il padre di Titta
- Pupella Maggio: Miranda, la madre di Titta
- Giuseppe Ianigro: Il nonno di Titta
- Nando Orfei: Lallo, detto "Il Pataca", lo zio di Titta
- Stefano Proietti: Oliva, il fratello di Titta
- Magali Noël (con il nome Magali' Noel): Ninola "La Gradisca"
- Donatella Gambini: Aldina Cordini
- Gianfranco Marrocco: Il figlio del conte
Referanser
- ^ «Filmen på filmweb.no» (norsk). Besøkt 10. januar 2016.
Eksterne lenker
- (en) Amarcord - et tilbakeblikk på Internet Movie Database
- (no) Amarcord - et tilbakeblikk hos Filmfront
- (sv) Amarcord - et tilbakeblikk i Svensk Filmdatabas
- (da) Amarcord - et tilbakeblikk i Danmark Nationale Filminstitut
- (en) Amarcord - et tilbakeblikk på AllMovie
- (fr) Amarcord - et tilbakeblikk på Allociné
- (nl) Amarcord - et tilbakeblikk på MovieMeter
- (en) Amarcord - et tilbakeblikk på Turner Classic Movies
- (en) Amarcord - et tilbakeblikk på Rotten Tomatoes
- (en) Amarcord - et tilbakeblikk på Box Office Mojo
- v
- d
- r
Æres-Bodil | H.C. Hansen (1951) · Kjeld Arnholtz (1953) · Sven Gyldmark (1958) · Charlie Chaplin (1959) · Henning Bendtsen (1960) · Dirch Passer (1961) · Henning Kristiansen (1964) · Thorvald Larsen (1966) · Ove Brusendorff (1968) · Peter Refn (1969) · Henning Camre (1970) · Carsten Behrendt-Poulsen (1971) · Henning Bahs (1973) · Mikael Salomon (1976) · Dirk Brüel (1977) · Alexander Gruszynski (1977) · Dan Laustsen (1982) · Jan Weincke (1983) · Jan Vedersø (1984) · Per Holst (1985) · Leif Sylvester Petersen (1986) · Jannik Hastrup (1988) · Ghita Beckendorff (1992) · Erik Balling (1993) · Flemming Quist Møller (1994) · Niels Vørsel (1995) · Bodil Kjer (1997) · Joachim Holbek (1998) · Ove Sprogøe (1999) · Marguerite Viby (2000) · Peter Aalbæk Jensen, Ib Tardini og Vibeke Windeløv (2001) · Morten Piil og Peter Schepelern (2002) · Kim Fupz Aakeson, Anders Thomas Jensen og Mogens Rukov (2003) · Anders Refn (2004) · Janus Billeskov Jansen (2005) · Kim Foss og Andreas Steinmann (2006) · Helle Virkner (2007) · Ib Monty, Maguerite Engberg og Niels Jensen (2008) · Jørgen Leth (2009) · Carsten Myllerup, Linda Krogsøe Holmberg og Jens Mikkelsen (2010) · Henning Moritzen (2011) · Ghita Nørby (2012) · Bent Fabricius-Bjerre (2013) · Jesper Langberg (2014) · Viggo Mortensen (2015) · Anna Karina (2016) · Henning Jensen (2017) · Lone Scherfig (2018) · Arne Bro (2019) · Michael Wikke og Steen Rasmussen (2020) · De danske kinoer (2021) · Susanne Bier (2022) · Erik Clausen (2023) · Anne Wivel (2024) |
---|---|
Sær-Bodil | Ghost Digital Production House (2008) · Kåre Bjerkø (2009) · Kristian Eidnes Andersen (2010) · Tobias Lindholm (2011) · Jes Graversen (2012) · Joshua Oppenheimer (2013) · CPH:DOX (2014) · Molly Malene Stensgaard (2015) · Peter Albrechtsen (2016) · Christina Rosendahl (2017) · The Animation Workshop, Copenhagen Bombay og VOID – International Animation Film Festival (2018) · Henrik Thøgersen (2019) · Stumfilm.dk (2020) · Katja Adomeit (2021) · Kenneth Ladekjær og Jess Nicholls (2022) · Sune Carlsson Kølster (2023) · Et Større Billede (2024) |
Henning Bahs-prisen | Charlotte Bay Garnov og Peter Grant (2012) · Niels Sejer (2013) · Rasmus Thjellesen (2014) · Rie Lykke (2015) · Mia Stensgaard (2016) · Jette Lehmann (2017) · Thomas Bremer og Nikolaj Danielsen (2018) · Simone Grau Roney (2019) · Josephine Farsø (2020) · Rie Lykke (2021) · Søren Schwarzberg (2022) · Jesper Clausen (2020) · Jette Lehmann (2024) |
---|---|
Talentprisen | Gustav Möller (2019) · Ulaa Salim (2020) · Malou Reymann (2021) · Jesper Dalgaard (2022) · Christian Bengtson (2023) · Søren Peter Langkjær Bojsen (2024) |