Anders Fredrik Skjöldebrand

Født14. juli 1757
AlgerDød23. august 1834 (77 år)
StockholmBeskjeftigelseOversetter, tegner, komponist, militært personell Embete

• Överståthållare (1810–1812)
• statsråd (1815–1828)
• stol nummer atten i Svenska Akademien (1822–1834)
• medlem av Sveriges standsriksdag (Riksdagen 1809–1810, 1809–1810)
• medlem av Sveriges standsriksdag (Riksdagen 1815, 1815–1815) 

Utdannet vedUppsala universitet (1773–)^[1]EktefelleCharlotta SkjöldebrandFarErik SkjöldebrandSøskenPehr Eric SköldebrandBarnCarl Eric Skjöldebrand
Eric Bogislaus SkjöldebrandNasjonalitetSverige^[2]GravlagtNorra begravningsplatsen (1834)^[3][4][5]Medlem av UtmerkelserSerafimerordenen
En af rikets herrarMilitær gradGeneralDeltok iDen russisk-svenske krig (1788–1790)
Finskekrigen 1808-09
Napoleonskrigen 1812-14
Krigen med Sverige 1814

---

Anders Fredrik Skjöldebrand (født 14. juli 1757, død 23. august 1834), var en svensk offiser, adelsmann, forfatter og tegner. Skjöldebrand er mest kjent for bidraget til å fremforhandle freden i Fredrikshamn som avsluttet finskekrigen mellom Sverige og Russland i 1809. Skjöldebrand var også med på å forhandle frem Mossekonvensjonen i august 1814.

Anders Fredrik Skjöldebrand ble født i Alger, han var sønn av Erik Skjöldebrand som var svensk konsul i byen. I fjortenårs alder begynte Skjöldebrand ved universitetet i Uppsala, tre år etter, i 1774 ble han kvartermester ved Södra skånska kavaleriregiment^[6].

Med grad av løytnant ble han i 1779 overført til Östgöta kavaleri og ble utnevnt til rittmester i 1783. Under Den russisk-svenske krig (1788–1790) tjenestegjorde han først i Sverige, blant annet i Karlskrona, men i 1789 fulgte han med flåten som adjutant hos hertug Karl.

I årene 1798-1799 foretok Skjöldebrand, i lag med italieneren Giuseppe Acerbi, en reise opp gjennom Finland via Oulu, Torneå og Enontekis og videre til Nordkapp via Kautokeino^[7]. Etter reisen utga han i 1801-02 boka Voyage pittoresque au Cap du Nord^[8], som inneholder 61 akvatintetsninger etter tegninger av Skjöldebrand. Verkene inngår i dag i samlingene hos blant annet Nordnorsk Kunstmuseum, Norsk Folkemuseum og Alta Museum^[9].

• Hermann von Unna (1795)
• Psyche, saga (1795)
• Description des cataractes et du canal de Trollhätta. avec gravures
• Voyage pittoresque au Cap du Nord (1801-02)
• Batailles de Charles X Gustave (1806)
• Historie militaire des rois de Suède de la maison palatine I (1807)
• Odin, hjeltedikt i tio sånger (1816)
• Gustaf Eriksson eller det frälsande Sverige (1822)
• Hjalmar, sorgespel (1827)
• Carl XII:s död, tragedi (1829)
• Memoarer, 5 deler, utgitt 1904-1905 av H. Schück

• 
  Le Cap Noir, au soleil de minuit
• 
  Kautokeino
• 
  Tente de Lapons, troupeau de rennes
• 
  Vue au Nord d'Avasaxa. Soleil de minuit.
• 
  Cataracte de Kattila sous le cercle polaire

Skjöldebrand ble medlem av Musikaliska Akademien i 1788, av Krigsvetenskapsakademien i 1796, av Konstakademien i 1798 og av Vetenskapsakademien i 1819. Han ble innvalgt i Svenska Akademien 6. juni 1822 på stol nummer 18 etter Nils Lorents Sjöberg og inntrådte 21. oktober samme år.^[10]

Han var ridder av Serafimerordenen, av Sverdordenen, av Karl XIIIs orden og en af rikets herrar.^[11] Ridder av KARL XIIIs orden ble han den 28. jan. 1819 sammen med oberst Johan Lorentz Rutensparre (d. 26. juli 1828), kontreadmiral Johan Herman Schützercrantz (d. 21. mars 1821) og oberst, friherre Axel Gabriel Leionhufvud (d. 9. nov. 1826).

I årene 1810-12 var Skjöldebrand direktør for Kungliga Dramatiska Teatern i Stockholm^[6].

• Biografi over Skjöldebrand fra Svenskt biografiskt handlexikon (svensk)

Forgjenger  Nils Lorents Sjöberg

Svenska Akademien, Stol nr 18 1822–1834

Etterfølger Pehr Henrik Ling