Annuitetslån

Et annuitetslån er et lån som nedbetales med like store terminbeløp, helt til lånet er innfridd. I begynnelsen er avdragsdelen liten, mens rentedelen er stor. Etter hvert som tida går stiger avdragsandelen og renteandelen blir mindre^[1][2]. Terminbeløpet kalles annuitet og finnes ved å multiplisere lånebeløpet med en annuitetsfaktor.

I forhold til et serielån med samme løpetid vil innbetalingene på et annuitetslån være lavere i begynnelsen, men større mot slutten. Både ved annuitetslån og ved serielån må du betale renter av den gjelden som til en hver tid gjenstår.^[3] Gjennom hele løpetiden er den samlede gjelden større ved et annuitetslån, og de totale rentekostnadene blir dermed større. Dersom en lånetaker har råd til å betjene de store første innbetalingene i et serielån, og kan opprettholde denne betalingsevnen, kan det imidlertid lønne seg å heller velge et annuitetslån med kortere løpetid.^[4]

Den faste månedlige betalingen for et annuitetslån er mengden låneren må betale hver måned som forsikrer at lånet blir nedbetalt i sin helhet med renter på slutten av løpetiden. Denne månedlige betalingen ${\displaystyle A}$ avhenger av den månedlige rentefoten ${\displaystyle i}$ (uttrykt som en brøk, ikke en prosent, dvs. dele sitert årlig nominell prosentsats med 100 og med 12 for å få den månedlige renten), mengden månedlige betalinger ${\displaystyle n}$ kalt lånets løpetid og mengden lånt ${\displaystyle P_{0}}$ kjent som lånets hovedstol, hvis vi omorganiserer formelen for nåverdien av en vanlig annuitet får vi formelen for ${\displaystyle A}$:

${\displaystyle A={i \over {1-(1+i)^{-n}}}P_{0}}$

For eksempel, for et boliglån på 2 000 000 kr. med en fast årlig nominell rente på 6,5 % for 30 år, blir hovedstolen ${\displaystyle P_{0}=2~000~000}$, den månedlige rentefoten blir ${\displaystyle i=6,5/100/12}$, mengden månedlige betalinger blir ${\displaystyle n=30\cdot 12=360}$ og den faste månedlige betalingen blir ${\displaystyle A=12~641,36~{\rm {kr.}}}$.

• Serielån