Asbjørn Lindboe
| Asbjørn Lindboe | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 19. juni 1889[1][2] Trondheim[1] | ||
| Død | 8. mars 1967[3] (77 år) Hølen kommune[3] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, advokat | ||
| Embete |
| ||
| Far | Jacob Lindboe | ||
| Parti | Senterpartiet Frisinnede Venstre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Asbjørn Lindboe på Commons | |||
Asbjørn Lindboe (1889–1967) var en norsk jurist, embetsmann og politiker fra Trondheim.
Liv og virke
Han var sønn av Hanna, født Jenssen, og Jacob Lindboe.[4] Faren var lagmann og stortingsmann, kjent for å stå på ytterste venstreflanke i unionssaken. Den sterke nasjonale holdningen gjorde varig inntrykk på sønnen.[5][6]
Han tok juridisk embedseksamen i 1914 og praktiserte, etter noen år som fullmektig, som overrettssakfører og senere høyesterettsadvokat i Trondheim.[4]
Han var medlem av Trondheim bystyre fra 1923 til 1925,[4] som representant for Frisinnede Venstre.[7] Det var fremfor alt de nasjonale stemningene i Grønlandssaken som kom til å føre Lindboe til Bondepartiet. Han var formann i Norrønalaget i Nidaros og nestformann i Norges Grønlandslag.[5][6] At Lindboe var forkjemper for det lite omtykte bynavnet Nidaros, kan ha motivert ham til å søke seg vekk fra byen.[6]
Lindboe var justisminister i Bondeparti-regjeringene til Kolstad og Hundseid fra 1931 til 1933. Han satt senere i Bondepartiets landsstyre.[4] Han fikk som justisminister den «private» okkupasjonen av Øst-Grønland (Eirik Raudes Land) på sitt bord, og han ble regjeringens ivrigste talsmann for at den norske stat skulle stadfeste okkupasjonen.[8]
Fra 1933 var han sorenskriver ved Inderøy sorenskriverembete, en stilling han hadde fram til han ble avsatt av okkupasjonsmyndighetene i 1943. En tid var han også fengslet av tyskerne. Etter frigjøringen ble han utnevnt til fylkesmann i Nord-Trøndelag og tiltrådte i 1946.[4] Han gikk av for aldersgrensen i 1959 og flyttet deretter til Bærum.
Lindboes privatarkiv befinner seg i Gunnerusbiblioteket i Trondheim.
Innsats for Studentersamfundet i Trondhjem
I Studentersamfundet i Trondhjems første år var Asbjørn Lindboe en av de viktigste skikkelsene. Han medvirket både som forfatter og skuespiller i de første UKErevyene, men er i dag mest kjent for å ha vært lederen av Studentersamfundets Byggekomité, hvis mål var å samle inn penger og bygge et nytt hus til Studentersamfundet i Trondhjem. I 1929 ble dette huset bygd, og det er fremdeles Studentersamfundet i Trondhjems tilholdssted. Som aktiv i Studentersamfundet var Lindboe innehaver av Storkors av Den Gyldne Kat, Studentersamfundets Interne Teaters orden, 1919 og Storkors av De Sorte Faars Ridderskab, Studentersamfundet i Trondhjems orden.
Forfatterskap
- Privat rettergang. Tanum forlag, 1944
- Lagmann Lindboe : En politikerprofil og noen tidsbilder fra 1880 -1890 årene. Tanum forlag, 1961
- Fra de urolige tredveårene : Dagboksnedtegnelser og kommentarer. Tanum forlag, 1965
Utmerkelser
Lindboe var kommandør av St. Olavs Orden.
Referanser
- ^ a b Folketellingen i Norge i 1910, www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 448[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Dødsårsakregisteret, www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsrådet: Med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814–1914. 1. Oslo: Aschehoug. s. 448–449.
- ^ a b Blom, Ida (1973). Kampen om Eirik Raudes land: Pressgruppepolitikk i grønlandsspørsmålet 1921–1931. Oslo: Gyldendal. s. 117.
- ^ a b c Gabrielsen, Bjørn Vidar (1970). Menn og politikk. Senterpartiet 1920–1970. Oslo: Aschehoug. s. 73.
- ^ Offisielle valglister kunngjort i Dagsposten: Trønderen 24. november 1922.
- ^ Blom, Ida (1973). Kampen om Eirik Raudes land: Pressgruppepolitikk i grønlandsspørsmålet 1921–1931. Oslo: Gyldendal. s. 295.
Litteratur
- Nekrolog, Verdens Gang, 9. mars 1967.
Eksterne lenker
- (en) Asbjørn Lindboe – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata
- (no) Asbjørn Lindboes privatarkiv finnes ved NTNU Universitetsbiblioteket
| Forgjenger | Teatersjef ved Studentteatret i Oslo 1913–1913 | Etterfølger Nanki Aamot |
| Forgjenger | Norges justisminister 1931–1933 | Etterfølger |
- v
- d
- r
- Caspar Conrad Rafn (1805–15)
- Christen Elster (1815–33)
- Adam Johan Frederik Poulsen Trampe (1833–57)
- Fredrik August Wessel-Berg (1857–66)
- Carsten Smith (1867–84)
- Lars Otto Roll Grundt (1884–94)
- Ole Anton Qvam (1894–98)
- Halvor Bachke Guldahl (1898–1902)
- Thorvald Løchen (1902–16)
- Halvor Bachke Guldahl (1916–27)
- Håkon Five (1927–44)
- Asbjørn Lindboe (1945–59)
- Gustav Sjaastad (1959–64)
- Ole Bae (1964–71)
- Dagfinn Sakshaug (1971–72)
- Leif Granli (1972–79)
- Ola H. Kveli (1979–91)
- Oddbjørn Nordset (1991–93)
- Inger Lise Gjørv (1993–2008)
- Oddbjørn Nordset (2008–09)
- Inge Ryan (2009–17)
