Bakers cyste
| Bakers cyste | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Område(r) | Revmatologi | ||
| Ekstern informasjon | |||
| ICD-10-kode | M71.2 | ||
| ICD-9-kode | 727.51 | ||
| DiseasesDB | 1224 | ||
| MedlinePlus | 001222 | ||
| eMedicine | radio/72 | ||
| MeSH | D011151 | ||
Bakers cyste (også kalt Bakercyste eller popliteacyste) er en væskefylt hevelse bak kneet i knehasen (fossa poplitea). Cysten oppstår ofte på grunn av andre sykdommer i kneet, og gir som regel ingen eller få plager så lenge den er intakt. Dersom cysten sprekker kan den gi smerter og hevelse i kneet og leggen. Tilstanden er oppkalt etter kirurgen som først beskrev cysten, Dr. William Morrant Baker (1839–1896).[1]
Epidemiologi
Bakers cyste er en relativt vanlig tilstand, med en estimert prevalens mellom 5–40 % blant personer som undersøkes for knesmerter. Da de fleste cystene ikke gir noen plager, blir de som regel oppdaget tilfeldig under utredning for andre tilstander i kneet. Prevalensen øker med alderen, og er vanligst hos voksne i alderen 35–70 år.[2]
Etiologi
Hos voksne oppstår cysten som regel sekundært til andre sykdomsprosesser i kneet, for eksempel artrose, artritt eller meniskskade i kneet, eller etter en direkte skade.[2] Disse tilstandene gir økt trykk i leddet, noe som får synovialhinnen til å buke ut og gi etter. Cysten er derfor som regel ikke en «ekte» cyste, men heller en utposning av synovialhulen.[3] De fleste cystene beholder forbindelsen med synovialhulen i kneet slik at leddvæsken kommer ut i cysten, men enkelte ganger lukker forbindelsen seg og cysten blir uten forbindelse med kneleddet.[2]
Hos barn er tilstanden som regel primær, altså uten forutgående skade eller sykdom i kneet, og disse har som regel ingen forbindelse med kneleddet. Disse oppstår fra en slimpose (bursa) bak på kneet.[2]
Symptomer og funn
En intakt Bakers cyste gir som regel få eller ingen plager, og oppdages ofte ved en tilfeldighet på ultralyd eller MR-undersøkelse. I visse tilfeller kan man få vanskeligheter med å bøye kneet fullstendig, og noen kan også være plaget med smerter eller stramninger bak i knehasen.[3][4] Ved klinisk undersøkelse er cysten vanligvis lett synlig i knehasen når personen står oppreist, og kjennes som en uøm, myk og fluktuerende oppfylning bak kneet.[3]
Dersom cysten sprekker (dvs. rupturert Bakers cyste) oppstår det som regel akutte smerter og hevelse i leggen, og tilstanden kan minne om dyp venetrombose.[4] Til forskjell fra dyp venetrombose vil blodprøver som regel vise en normal, negativ D-dimer ved en rupturert Bakers cyste, og ultralyd vil kunne være med på å skille de to tilstandene.[3]
Behandling
Tilstanden krever som regel ingen behandling hos barn, og cysten går som regel fullstendig tilbake av seg selv.[2] Hvis Baker-cysten ikke gir plager, behandles den vanligvis ikke. Ved sterke smerter kan cysten tappes med en nål, eventuelt opereres bort. I tillegg bør den underliggende årsaken til at cysten oppstår behandles så man unngår tilbakefall.[3]
Referanser
- ^ a b c d e Simon M Helfgott (6. juli 2015). «Popliteal (Baker's) cyst». UpToDate (engelsk). Besøkt 5. august 2015.
- ^ a b c d e Terje Johannessen, Katarina Lönn (11. juli 2013). «Baker cyste»
. Norsk elektronisk legehåndbok. Besøkt 5. august 2015. - ^ a b Johansen, Ingrid H.; Blinkenberg, Jesper; Arentz-Hansen, Cecilie; Moen, Kåre, red. (2012). «Bakers cyste». Legevakthåndboken. Besøkt 5. august 2015. [død lenke]
- v
- d
- r
Helsemessige forbehold
Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter.
