Bob Talamini
Bob Talamini | |
---|---|
| |
Nr. 61 | |
Posisjon: Guard | |
Informasjon | |
Født: 8. januar 1939 | |
Fødested: Louisville | |
Død: 30. mai 2022 (83 år) | |
Høyde: 185 centimeter | Vekt: 116 kg |
Karriereinformasjon | |
College: Kentucky | |
AFLs draft: 1960 / Andre picks | |
Laghistorie | |
| |
Karrierehøydepunkter og Priser | |
| |
Karrierestatistikk | |
Kamper | 126 |
Spillerstatistikk på PFR | |
Robert Guy Talamini (født 8. januar 1939 i Louisville i Kentucky, død 30. mai 2022 i Las Cruces i New Mexico) var en amerikansk fotballspiller. Den 6 fot 11 tommer (211 cm) høye og 250 pund (110 kg) tunge linemanen ble inkludert på All-SEC tredjelag da han spilte for University of Kentucky og ble draftet av American Football Leagues Houston Oilers (AFL) i 1960.[1] Han begynte sin profesjonelle karriere med AFLs første treningsleir i 1960, og avsluttet den med New York Jets’ overraskende seier over Baltimore Colts i Super Bowl III 12. januar 1969.
Hall of Famerne George Blanda og Billy Cannon dro nytte av Talaminis blokkering da Oilers vant de to første ligatitlene i AFL. Han ble inkludert på All-AFL førstelag i 1962 og var ofte å se i ligaens All-Star-kamper, hvor han ble utvalgt seks år på rad ut 1967. Han var ankermannen for en offensive line som gav Blanda tid til å sette pasningsrekorder som ble stående i flere tiår og åpnet luker for spillere som Cannon, Charlie Tolar, Sid Blanks og Hoyle Granger. Talamini, Don Floyd og Jim Norton var de siste spillerne fra lagets første sesong som forlot laget.
Etter to AFL-titler og tre divisjonstitler i Eastern Division var Talamini med laget gjennom en periode med gjenoppbygging før de vant divisjonstittelen igjen i 1967. Oilers var én kamp fra en ligatittel i 1967, men Talamini fikk sin tredje seier året etter da han ble frigitt av Oilers og plukket opp av New York Jets. Foran Matt Snell og Joe Namath spilte han en viktig rolle i Jets’ seier i AFL og Super Bowl III. Talamini ble utvalgt til All-Time All-AFL andrelag.
I 2011 ble han innlemmet i Kentucky Pro Football Hall of Fame. Han døde 30. mai 2022, 83 år gammel.[2]
Referanser
- v
- d
- r
- 12 Charlie Milstead
- 15 Jacky Lee
- 16 George Blanda
- 20 Billy Cannon
- 21 Ken Hall
- 22 Joe Majors
- 24 Julian Spence
- 30 Mike Dukes
- 31 Doug Cline
- 32 Dave Smith
- 33 Bob White
- 34 Charlie Kendall
- 37 Charlie Hennigan
- 40 Tony Banfield
- 41 Mark Johnston
- 43 Jim Norton
- 44 Charlie Tolar
- 47 Don Brown
- 47 Bobby Gordon
- 50 Dennit Morris
- 51 John Simerson
- 53 Hugh Pitts
- 56 Phil Perlo
- 57 George Belotti
- 60 Jim McCanless
- 61 Bob Talamini
- 62 Wahoo McDaniel
- 63 Hogan Wharton
- 64 Fred Wallner
- 65 Gary Greaves
- 70 Al Jamison
- 71 Pete Davidson
- 72 Jerry Helluin
- 73 Dan Lanphear
- 74 George Shirkey
- 75 Don Floyd
- 76 Dalva Allen
- 77 Rich Michael
- 79 Orville Trask
- 82 Johnny Carson
- 84 Jack Atchason
- 86 John White
- 88 Al Witcher
- 89 Bill Groman
- Hovedtrener: Lou Rymkus
- Assistenttrenere: Wally Lemm
- Walt Schlinkman
- Mac Speedie
- Fred Wallner