Burmeister & Wain

Burmeister & Wains Maskin- og Skibsbyggeri var et dansk skipsverft, spesielt kjent for sine store dieselmotorer for skip. Verftet ble grunnlagt i 1843 og nedlagt i 1996. Burmeister & Wain var pionerer i utvikling av dieselmotorer for handelsfartøy og verftet var også i mange år en betydelig leverandør av skip til norske skipsredere.

I 1843 etablerte en holstensk snekker Hans Heinrich Baumgarten (1806-75)^[1] et mekanisk verksted på Købmagergade i København. Han inngikk i 1846 i kompaniskap med Carl Christian Burmeister (1821-98),^[2] og verkstedet ble flyttet til Christianshavn under navnet Baumgarten og Burmeister. I 1858 bygget verftet det første danskbyggede jerndampskipet.

I 1861 valgte Baumgarten å trekke seg, og i 1865 inngikk Burmeister kompaniskap med underdirektøren fra verftet, William Wain (1819-82).^[3] I 1871 ble virksomheten rammet av kapitalmangel og streiker.

Med stiftelsen av DFDS måtte det også anlegges maskinverksteder og skipsverft. C.F. Tietgen foreslo å omdanne det lille firmaet til et aksjeselskap med en aksjekapital på 6 millioner danske kroner. Selskapet ble stiftet i 1872 og fikk fra starten mange ordrer. Tietgen tok rollen som styreformann, mens Burmeister og Wain var direktører.

I 1872 ble det åpnet et skipsverft på Refshaleøen. Her ble i 1879-80 det danske kongeskip «Dannebrog» bygget, og i 1912 for ØK verdens første store dieselmotorskip, MS «Selandia». Selskapet bygget i 1897 en ny maskinfabrikk på grunnen på Christianshavn.

Selskapet måtte rekonstrueres med statlig bistand i 1932 og ble oppdelt i et driftsselskap og et avviklingsselskap. Senere kunne kreditorene alle tilbakebetales.

I 1971 var selskapet igjen i krise og ble delt i en verftsdel og en motor- og maskinfabrikk, B&W Motor.

Den kontroversielle forretningsmannen Jan Bonde Nielsen (f. 20. mai 1938) sikret seg i 1974 aksjemajoritet i firmaet,^[4] og innsatte seg som styreformann. Ideen var å satse på produksjon av standard bulkcarriere. B&W Motor ble delvis kjøpt tilbake i en holdingselskapskonstruksjon.

Nielsen utvidet konsernet med bl.a. Glud & Marstrand og selskapet Gredana, som eide Grenaa Dampvæveri, hvis midler ble anvendt til å kjøpe B&W-aksjer. Fra 1978 var Jan Bonde Nielsen gjenstand for betydelig medieomtale, og selskapet kom i 1979 i likviditetsproblemer og måtte selge halvdelen av B&W Diesel til de tyske M.A.N.-konsernet. I 1980 ble Nielsen avsatt, og selskapet gikk konkurs. M.A.N. overtok B&W Diesel helt.

Nielsens kone på Marselisborg slott var venninne med dronning Margrethe, og Nielsen hadde dermed tett personlige bånd til kongehuset mens han ble etterforsket for svindel med 146 millioner kr.^[5] Dronning Margrethe feiret i 1980 bryllupet for det blakke brudeparet på Marselisborg slott. I 1981 flyttet Nielsen til London og etablerte seg for lånte penger. Han ble frikjent i straffesaken, der man gjenkjente et typisk trekk ved hans mange prosjekter, at eierforholdene er en floke av uoversiktlighet. Samtidig har han hele tiden levd på stor fot med [privatfly]] og opphold på dyre hoteller, og det er avdekket at dette i høy grad har vært for andres penger.^[6]

Etter en ny rekonstruksjon stanset selskapet betalinger i 1995, og da en rekonstruksjonsplan brøt sammen, gikk det konkurs i 1996 etter flere års drift på sparebluss. Historien bak B&Ws storhet og fall hadde spor langt inn i dansk finansverden.

B&W har fra selskapets tidlige år stått som et godt eksempel på en sterk arbeiderorganisering. Mens de ansatte i mange virksomheter hadde vanskeligheter med å organisere seg, hadde man på B&W allerede fra omkring 1900 et velfungerende samarbeide med ledelsen av firmaet, som betød at man organiserte seg uten problemer.

På Vesterbro ligger Humleby, en liten by i byen, arbeiderboliger tegnet for Burmeister og Wains ansatte av arkitekten Frederik Bøttger og oppført i årene 1884-95 - Bøttger tegnet mer enn 1.200 hus for Arbejdernes Byggeforening.^[7] Husene ligger i nærheten av Carlsberg-bryggeriet – derav navnet – og ble finansiert ved at arbeiderne innbetalte en del av lønnen til foreningen og fordel ved loddtrekning etter hvert som de stod ferdige. De ligger i gatene Vesterfælledvej, Ny Carlsberg vej, Freundsgade, Jerichausgade, Bissensgade, Ernst Meyers gade, Lundbyesgade, Küchlersgade og Carstensgade.

• B&W-hallene

• Ole Lange: Juvelen der blev til skrot. Kampen om B&W 1945-1996, Gyldendal, København 2001.
• Niels Jul Nielsen: Virksomhed og arbejderliv. Bånd, brudflader og bevidsthed på B&W 1850-1920 (København 2002).
• Niels Jul Nielsen: Mellem storpolitik og værkstedsgulv (København 2004)
• Bjørn Andersen: En historie om B&W Skibsværft: Mellem storpolitik og værkstedsgulv