Chironominae

Chironominae
Chironomus plumosus, hann
Nomenklatur
Chironominae
Newman, 1834
Populærnavn
fjærmygg[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenTovinger
FamilieFjærmygg
Økologi
Antall arter: ca. 2800, 175 arter i Norge
Habitat: Ved alle ferskvann, men også på land, i jord, i sopp, i død ved og i gjødsel.
Utbredelse: alle verdensdeler
Inndelt i

Fjærmygg (Chironominae) er en artsrik underfamilie av mygg. De finnes i alle ferskvannsmiljøer rundt omkring i verden – de er de eneste høyere insekter som finnes i Antarktis, noen arter lever i smeltevann på isbreer, og noen få lever også i havet. Det oppdages stadig mange nye arter av fjærmygg. I tillegg finnes det en god del arter som har larvene på land. Fjærmyggene er også ofte svært tallrike, og kan danne store svermer. I bunnsedimenter kan det finnes opptil 100 000 fjærmygglarver per kvadratmeter. Fjærmygglarver er en viktig del av ferskvannsøkosystemene, både som nedbrytere og som mat for andre organismer, blant annet fisk. I Norge er det funnet over 500 arter fjærmygg.

Utseende

De voksne fjærmyggene er bitte små til middelsstore mygg, 1 - 10 mm lange, med ganske spinkel kroppsbygning. Mange arter er mørke på farge, andre er livlig grønne eller gule, ofte svartflekkete. Bakkroppen er lang og tynn hos hannene, kraftig og kjegleformet hos hunnene. Beina er vanligvis lange og slanke, på forbeina er det første fotleddet minst så langt som leggen. De hviler gjerne med forbeina løftet og strukket ut foran hodet.

Hodet er nokså lite, kortere enn bredt, med nyreformede fasettøyne som ikke møtes oppe på hodet. Punktøyne (ocelli) finnes ikke. Munndelene er lite fremtredende, disse myggene har ikke sugesnabel. Hannene har fjærformede antenner, mens antennene hos hunnene er ganske korte og sylindriske.

Vingene er lange og smale, og de fremste vingeårene er vanligvis sterkere utviklet enn de bakenfor. Noen arter har sterkt reduserte vinger eller mangler dem helt. I vingene mangler tverråren M-Cu.

Larvene er vanligvis lange og tynne, sylindriske, med en liten, men tydelig hodekapsel, nesten alltid røde. De har et par vorteføtter på det fremste segmentet og et på det bakerste. Larver som lever i oksygenfattige sedimenter er gjerne blodrøde på farge fordi kroppen inneholder store mengder hemoglobin som hjelper dem å ta opp oksygen.

Levevis

Fjærmygg finnes ned til 30 meters dyp i havet og opp til over 5000 meters høyde i fjellområder.

De fleste av artene har larver som lever i ferskvann, både rennende og stillestående, men det finnes også en god del arter som har larvene på land, i jord, i sopp, i død ved og i gjødsel. Noen arter lever også som parasitter på vanninsekter. Larvene utvikler seg gjennom fire larvestadier, denne utviklingen kan ta så lite som en uke og så mye som flere år, avhengig av forholdene.

De voksne dyrene tar trolig lite næring til seg og lever ganske kort tid. Hannene av mange arter former svermer, og hunnene ser ut til å bli tiltrukket til disse av summingen fra hannenes vingeslag. Fjærmyggene stikker ikke, men de kan av og til oppleves som plagsomme da de er veldig tallrike og har en tendens til å komme inn alle steder, som øyne, nese, munn og ører. Noen arter kan også utløse alvorlige allergireaksjoner.

Fjærmygglarve, ca. 1 cm lang, hodet til høyre. De forstørrede bildene av bakenden er fra andre bilder av det samme dyret.

Gode indikatorer

I en så stor og artsrik gruppe finner en et stort mangfold av ulike levevis, men de enkelte artene er gjerne ganske spesialiserte. Det gjør fjærmygg til gode indikatorer på ulike miljøfaktorer. De har blitt brukt til å klassifisere innsjøer økologisk, og rester av fjærmygglarver blir brukt til å rekonstruere klimaforhold i tidligere tider, særlig temperaturforholdene etter siste istid.

Systematisk inndeling

Tanytarsus sp., hann

Artstallene følger [2]

Treliste
  • orden Tovinger, Diptera
    • underorden Mygg, Nematocera
      • overfamilie Chironomoidea
        • familie fjærmygg, Chironomidae Newman, 1834
          • underfamilie Chironominae Newman, 1834 – 175 arter kjent fra Norge, ca. 2800 totalt
            • stamme Chironomini Newman, 1834 – omtrent 100 norske arter
              • slekt Acalcarella Shilova, 1955
              • slekt Acinoretracus Epler, Harrison & Hare, 1998 - 4 arter, Afrika
              • slekt Anuncotendipes Cranston, 1999
              • slekt Apedilum Townes, 1945
              • slekt Asheum Sublette & Sublette, 1983
              • slekt Axarus Roback, 1980
              • slekt Beardius Reiss & Sublette, 1985
              • slekt Beckidia Sæther, 1979 - 6 arter
              • slekt Camptochironomus Meigen, 1803
              • slekt Chernovskiia Sæther, 1977
              • slekt Chironomus Meigen, 1803 - 25 arter i Norge, ca. 300 totalt
              • slekt Cladopelma Kieffer, 1921 - tre arter i Norge, 20 totalt
              • slekt Claudiotendipes Andersen, Mendes & Pinho, 2017
              • slekt Collartomyia Goetghebuer, 1948 - 2 arter, Afrika
              • slekt Conochironomus Freeman, 1961 - 6 arter
              • slekt Cryptochironomus Kieffer, 1918 - fire arter i Norge, 57 totalt
              • slekt Cryptotendipes Beck & Beck, 1969 - 23 arter
              • slekt Cyphomella Sæther, 1977 - 4 arter
              • slekt Demeijerea Kruseman, 1933 - én art i Norge
              • slekt Demicryptochironomus Lenz, 1941 - én art i Norge, 331 totalt
              • slekt Dicrotendipes Kieffer, 1913 - fire arter i Norge, 85 totalt
              • slekt Einfeldia Kieffer, 1924 - én art i Norge
              • slekt Endochironomus Kieffer, 1918 - fire arter i Norge
              • slekt Fissimentum Cranston & Nolte, 1996
              • slekt Gillotia Kieffer - 5 beskrevne arter
              • slekt Glyptotendipes Kieffer, 1913 - fire arter i Norge, 45 totalt
              • slekt Goeldichironomus Fittkau, 1965
              • slekt Graceus Goetghebuer, 1928
              • slekt Harnischia Kieffer - 20 arter
              • slekt Harrisius Freeman, 1959
              • slekt Henrardia Goetghebuer, 1936 - én art, Afrika
              • slekt Hyporhygma Reiss, 1982
              • slekt Imparipecten Freeman, 1961
              • slekt Kiefferulus Goetghebuer, 1922 - én art i Norge, 27 totalt
              • slekt Kloosia Kruseman, 1933 - én art i Norge, 4 totalt
              • slekt Kribiocosmus Kieffer, 1921 - 3 arter
              • slekt Kribiodorum Kieffer, 1921 - 2 arter
              • slekt Kribiodosis Kieffer, 1921 - én art
              • slekt Kribiothauma Kieffer, 1921 - én art
              • slekt Lauterborniella Thienemann & Bause, 1913 - én art i Norge
              • slekt Lepidopodus Freeman, 1958 - én art, Seychellene
              • slekt Lipiniella Shilova, 1961 - to arter i Norge
              • slekt Lunditendipes Harrison, 2000 - én art, Afrika
              • slekt Microchironomus Kieffer, 1918 - én art i Norge, 13 totalt
              • slekt Microtendipes Kieffer, 1915 - fire arter i Norge, 55 totalt
              • slekt Nandeva Wiedenbrug, Reiss & Fittkau, 1998
              • slekt Nilodosis Kieffer, 1922 - 2 arter
              • slekt Nilomyia Kieffer, 1921 - én art
              • slekt Nilothauma Kieffer - 44 arter
              • slekt Nubensia Spies, 2015
              • slekt Omisus Townes, 1945 - én art i Norge
              • slekt Ophryophorus Freeman, 1959
              • slekt Oshia Sytchevskaya, 1999
              • slekt Oukuriella Epler, 1986
              • slekt Pagastiella Brundin, 1949 - én art i Norge, 2 totalt
              • slekt Paraborniella Freeman, 1961
              • slekt Parachironomus Lenz, 1921 - seks arter i Norge, 72 totalt
              • slekt Paracladopelma Harnisch, 1923 - fire arter i Norge, 48 totalt
              • slekt Paralauterborniella Lenz, 1941 - én art i Norge, 2 totalt
              • slekt Paratendipes Kieffer, 1911 - to arter i Norge, 38 totalt
              • slekt Parvitergum Freeman, 1961
              • slekt Paucispinigera Freeman, 1959
              • slekt Pentapedilum Kieffer, 1913
              • slekt Phaenopsectra Kieffer, 1921 - to arter i Norge, 11 totalt
              • slekt Polypedilum Kieffer, 1912 - 13 arter i Norge, ca. 500 totalt
              • slekt †Prolipiniella Doitteau & Nel, 2007
              • slekt Robackia Sæther, 1977 - én art i Norge, 5 beskrevet totalt
              • slekt Saetheria Jackson, 1977 - én art i Norge
              • slekt Sergentia Kieffer, 1922 - tre arter i Norge
              • slekt Sigmoitendipes Andersen, Mendes & Pinho, 2017
              • slekt Skusella Freeman, 1961 - tre arter
              • slekt Skutzia Reiss, 1985
              • slekt Stenochironomus Kieffer, 1919 - to arter i Norge, 86 totalt
              • slekt Stictochironomus Kieffer, 1919 - fem arter i Norge, 39 totalt
              • slekt Synendotendipes Grodhaus -8 arter
              • slekt Tribelos Townes, 1945 - én art i Norge
              • slekt Wirthiella Sublette, 1960
              • slekt Xenochironomus Kieffer, 1921 - én art i Norge, 19 totalt
              • slekt Xestochironomus Sublette & Wirth, 1972
              • slekt Xestotendipes Harrison, 2000 - én art, Sør-Afrika
              • slekt Xylochironomus Cranston, 2006
              • slekt Yama Sublette & Martin, 1980
              • slekt Zavreliella Kieffer - 14 arter
              • slekt Zuluchironomus Harrison, 2000 - én art, Sør-Afrika
            • stamme Pseuchironomini
              • slekt Aedokritus Roback, 1960
              • slekt Madachironomus Andersen, 2016 - 2 arter, Madagaskar
              • slekt Manoa Fittkau, 1963 - 3 arter
              • slekt Megacentron Freeman, 1961
              • slekt Pseudochironomus Malloch, 1915 – en norsk art:
                • Pseudochironomus prasinatus (Stæger, 1839)
              • slekt Riethia Kieffer, 1917
            • stamme Tanytarsini – 73 arter kjent fra Norge
              • slekt Afrozavrelia Harrison, 2004 - én art, Afrika
              • slekt Cladotanytarsus Kieffer, 1921 - fem arter i Norge, 77 totalt
              • slekt Constempellina Brundin, 1947 - én art i Norge
              • slekt Corynocera Zetterstedt, 1838 - to arter i Norge
              • slekt Friederia Sæther & Andersen, 1998 - én art, Ghana
              • slekt Micropsectra Kieffer, 1909 - 14 arter i Norge
              • slekt Neostempellina Reiss - 6 arter
              • slekt Neozavrelia Goetghebuer & Thienemann, 1941 - to arter i Norge, 26 totalt
              • slekt Nidnurbia Säwedal, 1982 - én art, Sør-Afrika
              • slekt Parapsectra Reiss, 1969 - to arter i Norge
              • slekt Paratanytarsus Thienemann & Bause, 1913 - 8 arter i Norge, ca. 52 totalt
              • slekt Pontomyia Edwards, 1926
              • slekt Rheotanytarsus Thienemann & Bause, 1913 - fire arter i Norge, 107 totalt
              • slekt Seppia Ekrem & Sæther, 2000 - én art, Ghana
              • slekt Stempellina Thienemann & Bause, 1913 - én art i Norge, 18 totalt
              • slekt Stempellinella Brundin, 1947 - to arter i Norge, 19 totalt
              • slekt Tanytarsus van der Wulp, 1874 - 30 arter i Norge, over 350 totalt
              • slekt Virgatanytarsus Pinder, 1982 - én art i Norge, 7 totalt
              • slekt Zavrelia Kieffer, 1913 - én art i Norge

Referanser

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 27. mars 2021. Besøkt 27. mars 2021. 
  2. ^ Torbjørn Ekrem, Patrick Ashe, Trond Andersen og Elisabeth Stur (2017) Chironomidae (non-biting midges. Side 813-863 i: Kirk-Spriggs, A.H. og Sinclair, B.J. (red.): Manual of Afrotropical Diptera. Volume 2. Nematocerous Diptera and lower Brachycera. Suricata 5. South African National Biodiversity Institute, Pretoria.

Kilder

  • Lindegaard, C. 1997. Diptera Chironomidae, Non-biting Midges. Side 265-294 i: Nilsson, A.N. (red): Aquatic Insects of North Europe. A Taxonomic Handbook. Apollo Books, Stenstrup.
  • Schnell, Ø.A. og Aagaard, K. 1996. Chironomidae, fjærmygg. Side 210-248 i: Aagaard, K. og Dolmen, D. (red.) Limnofauna norvegica. Katalog over norsk ferskvannsfauna. Tapir Forlag, Trondheim.
  • Sæther, O.A., Ashe, P. og Murray, D.A. 2000. Family Chironomidae. Side 113-334 i: Papp, L. og Darvas, B. (red): Contributions to a Manual of Palaearctic Diptera. Appendix. Science Herald, Budapest.

Eksterne lenker

  • (en) Chironominae – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen Rediger på Wikidata
  • (sv) Chironominae hos Dyntaxa Rediger på Wikidata
  • (en) Chironominae hos Fauna Europaea Rediger på Wikidata
  • (en) Chironominae hos Fossilworks Rediger på Wikidata
  • (en) Chironominae hos ITIS Rediger på Wikidata
  • (en) Chironominae hos NCBI Rediger på Wikidata
  • (en) Kategori:Chironominae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Rediger på Wikidata
  • Chironominae – detaljert informasjon på Wikispecies Rediger på Wikidata
  • Norsk Entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter.
Autoritetsdata