Chironominae

Chironominae
Chironomus plumosus, hann
Nomenklatur
Chironominae Newman, 1834
Populærnavn
fjærmygg^[1]
Klassifikasjon
Rike		Dyr
Rekke		Leddyr
Klasse		Insekter
Orden		Tovinger
Familie		Fjærmygg
Økologi
Antall arter:		ca. 2800, 175 arter i Norge
Habitat:		Ved alle ferskvann, men også på land, i jord, i sopp, i død ved og i gjødsel.
Utbredelse:		alle verdensdeler
Inndelt i

Fjærmygg (Chironominae) er en artsrik underfamilie av mygg. De finnes i alle ferskvannsmiljøer rundt omkring i verden – de er de eneste høyere insekter som finnes i Antarktis, noen arter lever i smeltevann på isbreer, og noen få lever også i havet. Det oppdages stadig mange nye arter av fjærmygg. I tillegg finnes det en god del arter som har larvene på land. Fjærmyggene er også ofte svært tallrike, og kan danne store svermer. I bunnsedimenter kan det finnes opptil 100 000 fjærmygglarver per kvadratmeter. Fjærmygglarver er en viktig del av ferskvannsøkosystemene, både som nedbrytere og som mat for andre organismer, blant annet fisk. I Norge er det funnet over 500 arter fjærmygg.

Utseende

De voksne fjærmyggene er bitte små til middelsstore mygg, 1 - 10 mm lange, med ganske spinkel kroppsbygning. Mange arter er mørke på farge, andre er livlig grønne eller gule, ofte svartflekkete. Bakkroppen er lang og tynn hos hannene, kraftig og kjegleformet hos hunnene. Beina er vanligvis lange og slanke, på forbeina er det første fotleddet minst så langt som leggen. De hviler gjerne med forbeina løftet og strukket ut foran hodet.

Hodet er nokså lite, kortere enn bredt, med nyreformede fasettøyne som ikke møtes oppe på hodet. Punktøyne (ocelli) finnes ikke. Munndelene er lite fremtredende, disse myggene har ikke sugesnabel. Hannene har fjærformede antenner, mens antennene hos hunnene er ganske korte og sylindriske.

Vingene er lange og smale, og de fremste vingeårene er vanligvis sterkere utviklet enn de bakenfor. Noen arter har sterkt reduserte vinger eller mangler dem helt. I vingene mangler tverråren M-Cu.

Larvene er vanligvis lange og tynne, sylindriske, med en liten, men tydelig hodekapsel, nesten alltid røde. De har et par vorteføtter på det fremste segmentet og et på det bakerste. Larver som lever i oksygenfattige sedimenter er gjerne blodrøde på farge fordi kroppen inneholder store mengder hemoglobin som hjelper dem å ta opp oksygen.

Levevis

Fjærmygg finnes ned til 30 meters dyp i havet og opp til over 5000 meters høyde i fjellområder.

De fleste av artene har larver som lever i ferskvann, både rennende og stillestående, men det finnes også en god del arter som har larvene på land, i jord, i sopp, i død ved og i gjødsel. Noen arter lever også som parasitter på vanninsekter. Larvene utvikler seg gjennom fire larvestadier, denne utviklingen kan ta så lite som en uke og så mye som flere år, avhengig av forholdene.

De voksne dyrene tar trolig lite næring til seg og lever ganske kort tid. Hannene av mange arter former svermer, og hunnene ser ut til å bli tiltrukket til disse av summingen fra hannenes vingeslag. Fjærmyggene stikker ikke, men de kan av og til oppleves som plagsomme da de er veldig tallrike og har en tendens til å komme inn alle steder, som øyne, nese, munn og ører. Noen arter kan også utløse alvorlige allergireaksjoner.

Fjærmygglarve, ca. 1 cm lang, hodet til høyre. De forstørrede bildene av bakenden er fra andre bilder av det samme dyret.

Gode indikatorer

I en så stor og artsrik gruppe finner en et stort mangfold av ulike levevis, men de enkelte artene er gjerne ganske spesialiserte. Det gjør fjærmygg til gode indikatorer på ulike miljøfaktorer. De har blitt brukt til å klassifisere innsjøer økologisk, og rester av fjærmygglarver blir brukt til å rekonstruere klimaforhold i tidligere tider, særlig temperaturforholdene etter siste istid.

Systematisk inndeling

Artstallene følger ^[2]

Treliste

orden Tovinger, Diptera
- underorden Mygg, Nematocera
  - overfamilie Chironomoidea
    - familie fjærmygg, Chironomidae Newman, 1834
      - underfamilie Chironominae Newman, 1834 – 175 arter kjent fra Norge, ca. 2800 totalt
        stamme Chironomini Newman, 1834 – omtrent 100 norske arter
        slekt Acalcarella Shilova, 1955
        
        slekt Acinoretracus Epler, Harrison & Hare, 1998 - 4 arter, Afrika
        
        slekt Anuncotendipes Cranston, 1999
        
        slekt Apedilum Townes, 1945
        
        slekt Asheum Sublette & Sublette, 1983
        
        slekt Axarus Roback, 1980
        
        slekt Beardius Reiss & Sublette, 1985
        
        slekt Beckidia Sæther, 1979 - 6 arter
        
        slekt Camptochironomus Meigen, 1803
        
        slekt Chernovskiia Sæther, 1977
        
        slekt Chironomus Meigen, 1803 - 25 arter i Norge, ca. 300 totalt
        
        slekt Cladopelma Kieffer, 1921 - tre arter i Norge, 20 totalt
        
        slekt Claudiotendipes Andersen, Mendes & Pinho, 2017
        
        slekt Collartomyia Goetghebuer, 1948 - 2 arter, Afrika
        
        slekt Conochironomus Freeman, 1961 - 6 arter
        
        slekt Cryptochironomus Kieffer, 1918 - fire arter i Norge, 57 totalt
        
        slekt Cryptotendipes Beck & Beck, 1969 - 23 arter
        
        slekt Cyphomella Sæther, 1977 - 4 arter
        
        slekt Demeijerea Kruseman, 1933 - én art i Norge
        
        slekt Demicryptochironomus Lenz, 1941 - én art i Norge, 331 totalt
        
        slekt Dicrotendipes Kieffer, 1913 - fire arter i Norge, 85 totalt
        
        slekt Einfeldia Kieffer, 1924 - én art i Norge
        
        slekt Endochironomus Kieffer, 1918 - fire arter i Norge
        
        slekt Fissimentum Cranston & Nolte, 1996
        
        slekt Gillotia Kieffer - 5 beskrevne arter
        
        slekt Glyptotendipes Kieffer, 1913 - fire arter i Norge, 45 totalt
        
        slekt Goeldichironomus Fittkau, 1965
        
        slekt Graceus Goetghebuer, 1928
        
        slekt Harnischia Kieffer - 20 arter
        
        slekt Harrisius Freeman, 1959
        
        slekt Henrardia Goetghebuer, 1936 - én art, Afrika
        
        slekt Hyporhygma Reiss, 1982
        
        slekt Imparipecten Freeman, 1961
        
        slekt Kiefferulus Goetghebuer, 1922 - én art i Norge, 27 totalt
        
        slekt Kloosia Kruseman, 1933 - én art i Norge, 4 totalt
        
        slekt Kribiocosmus Kieffer, 1921 - 3 arter
        
        slekt Kribiodorum Kieffer, 1921 - 2 arter
        
        slekt Kribiodosis Kieffer, 1921 - én art
        
        slekt Kribiothauma Kieffer, 1921 - én art
        
        slekt Lauterborniella Thienemann & Bause, 1913 - én art i Norge
        
        slekt Lepidopodus Freeman, 1958 - én art, Seychellene
        
        slekt Lipiniella Shilova, 1961 - to arter i Norge
        
        slekt Lunditendipes Harrison, 2000 - én art, Afrika
        
        slekt Microchironomus Kieffer, 1918 - én art i Norge, 13 totalt
        
        slekt Microtendipes Kieffer, 1915 - fire arter i Norge, 55 totalt
        
        slekt Nandeva Wiedenbrug, Reiss & Fittkau, 1998
        
        slekt Nilodosis Kieffer, 1922 - 2 arter
        
        slekt Nilomyia Kieffer, 1921 - én art
        
        slekt Nilothauma Kieffer - 44 arter
        
        slekt Nubensia Spies, 2015
        
        slekt Omisus Townes, 1945 - én art i Norge
        
        slekt Ophryophorus Freeman, 1959
        
        slekt Oshia Sytchevskaya, 1999
        
        slekt Oukuriella Epler, 1986
        
        slekt Pagastiella Brundin, 1949 - én art i Norge, 2 totalt
        
        slekt Paraborniella Freeman, 1961
        
        slekt Parachironomus Lenz, 1921 - seks arter i Norge, 72 totalt
        
        slekt Paracladopelma Harnisch, 1923 - fire arter i Norge, 48 totalt
        
        slekt Paralauterborniella Lenz, 1941 - én art i Norge, 2 totalt
        
        slekt Paratendipes Kieffer, 1911 - to arter i Norge, 38 totalt
        
        slekt Parvitergum Freeman, 1961
        
        slekt Paucispinigera Freeman, 1959
        
        slekt Pentapedilum Kieffer, 1913
        
        slekt Phaenopsectra Kieffer, 1921 - to arter i Norge, 11 totalt
        
        slekt Polypedilum Kieffer, 1912 - 13 arter i Norge, ca. 500 totalt
        
        slekt †Prolipiniella Doitteau & Nel, 2007
        
        slekt Robackia Sæther, 1977 - én art i Norge, 5 beskrevet totalt
        
        slekt Saetheria Jackson, 1977 - én art i Norge
        
        slekt Sergentia Kieffer, 1922 - tre arter i Norge
        
        slekt Sigmoitendipes Andersen, Mendes & Pinho, 2017
        
        slekt Skusella Freeman, 1961 - tre arter
        
        slekt Skutzia Reiss, 1985
        
        slekt Stenochironomus Kieffer, 1919 - to arter i Norge, 86 totalt
        
        slekt Stictochironomus Kieffer, 1919 - fem arter i Norge, 39 totalt
        
        slekt Synendotendipes Grodhaus -8 arter
        
        slekt Tribelos Townes, 1945 - én art i Norge
        
        slekt Wirthiella Sublette, 1960
        
        slekt Xenochironomus Kieffer, 1921 - én art i Norge, 19 totalt
        
        slekt Xestochironomus Sublette & Wirth, 1972
        
        slekt Xestotendipes Harrison, 2000 - én art, Sør-Afrika
        
        slekt Xylochironomus Cranston, 2006
        
        slekt Yama Sublette & Martin, 1980
        
        slekt Zavreliella Kieffer - 14 arter
        
        slekt Zuluchironomus Harrison, 2000 - én art, Sør-Afrika
        
        stamme Pseuchironomini
        slekt Aedokritus Roback, 1960
        
        slekt Madachironomus Andersen, 2016 - 2 arter, Madagaskar
        
        slekt Manoa Fittkau, 1963 - 3 arter
        
        slekt Megacentron Freeman, 1961
        
        slekt Pseudochironomus Malloch, 1915 – en norsk art:
        Pseudochironomus prasinatus (Stæger, 1839)
        
        slekt Riethia Kieffer, 1917
        
        stamme Tanytarsini – 73 arter kjent fra Norge
        slekt Afrozavrelia Harrison, 2004 - én art, Afrika
        
        slekt Cladotanytarsus Kieffer, 1921 - fem arter i Norge, 77 totalt
        
        slekt Constempellina Brundin, 1947 - én art i Norge
        
        slekt Corynocera Zetterstedt, 1838 - to arter i Norge
        
        slekt Friederia Sæther & Andersen, 1998 - én art, Ghana
        
        slekt Micropsectra Kieffer, 1909 - 14 arter i Norge
        
        slekt Neostempellina Reiss - 6 arter
        
        slekt Neozavrelia Goetghebuer & Thienemann, 1941 - to arter i Norge, 26 totalt
        
        slekt Nidnurbia Säwedal, 1982 - én art, Sør-Afrika
        
        slekt Parapsectra Reiss, 1969 - to arter i Norge
        
        slekt Paratanytarsus Thienemann & Bause, 1913 - 8 arter i Norge, ca. 52 totalt
        
        slekt Pontomyia Edwards, 1926
        
        slekt Rheotanytarsus Thienemann & Bause, 1913 - fire arter i Norge, 107 totalt
        
        slekt Seppia Ekrem & Sæther, 2000 - én art, Ghana
        
        slekt Stempellina Thienemann & Bause, 1913 - én art i Norge, 18 totalt
        
        slekt Stempellinella Brundin, 1947 - to arter i Norge, 19 totalt
        
        slekt Tanytarsus van der Wulp, 1874 - 30 arter i Norge, over 350 totalt
        
        slekt Virgatanytarsus Pinder, 1982 - én art i Norge, 7 totalt
        
        slekt Zavrelia Kieffer, 1913 - én art i Norge

Referanser

^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 27. mars 2021. Besøkt 27. mars 2021.
^ Torbjørn Ekrem, Patrick Ashe, Trond Andersen og Elisabeth Stur (2017) Chironomidae (non-biting midges. Side 813-863 i: Kirk-Spriggs, A.H. og Sinclair, B.J. (red.): Manual of Afrotropical Diptera. Volume 2. Nematocerous Diptera and lower Brachycera. Suricata 5. South African National Biodiversity Institute, Pretoria.

Kilder

Lindegaard, C. 1997. Diptera Chironomidae, Non-biting Midges. Side 265-294 i: Nilsson, A.N. (red): Aquatic Insects of North Europe. A Taxonomic Handbook. Apollo Books, Stenstrup.
Schnell, Ø.A. og Aagaard, K. 1996. Chironomidae, fjærmygg. Side 210-248 i: Aagaard, K. og Dolmen, D. (red.) Limnofauna norvegica. Katalog over norsk ferskvannsfauna. Tapir Forlag, Trondheim.
Sæther, O.A., Ashe, P. og Murray, D.A. 2000. Family Chironomidae. Side 113-334 i: Papp, L. og Darvas, B. (red): Contributions to a Manual of Palaearctic Diptera. Appendix. Science Herald, Budapest.