Citadellet (Horten)

BeliggenhetHortenTypeFestningOppført1848- 1851BygningsmaterialerTeglstein forsterket med granittI bruk1851- 1971Kontrollert avNorgeForvaltes/eies avMarinenTilstandRevetÅpen for offentlighetenNei
Citadellet
59°25′42″N 10°29′04″Ø

Citadellet var et fort på Karljohansvern, marinens orlogsstasjon i Horten i Vestfold.^[1] Fortet var i bruk fra 1851 til 1971 da det ble sprengt vekk for å gi plass til en planlagt utvidelse av den sivile driften ved Horten verft.^[2]

Citadellet i Horten ble bygget omtrent samtidig med Den Norske Løve, et forsvarsverk på Vealøs like nord for Karljohansvern. Oppstarten var i 1848 og fortet stod ferdig i 1851. På tiden det ble bygget og stod ferdig, ble det sett på som topp moderne, og nærmest umulig for fienden å angripe fra sjøen.^[3] Imidlertid sørget sprenggranatens inntog omtrent i samme tidsrom for at fortet var umoderne like etter det stod ferdig.

Fortet fikk sitt navn, Citadellet, av kong Oscar I i 1852, og sånn sett er navnet bare bestemt form av det generelle ordet citadell.

Poenget med Citadellet var å utgjøre det siste forsvarsverket for garnisonen ved en beleiring. Siste slaget skulle utkjempes ved dette fortet. Ironisk nok var det nettopp Citadellet som var det første av militære forsvarsverk som ble revet i 1971.

Imidlertid var det også to andre nøkkelfunksjoner. For det første både som forsvarer av flåten og som forsvarer av sjøen var det tiltenkt en nøkkelrolle, primært på grunn av sin nærmest perfekte beliggenhet. Fri sikt og bombardementmuligheter til ankringsplassen mellom Krakken og Møringa, innseilingen til Indre Havn og selve Indre Havn. For det andre var plasseringen slik at det ikke var så sårbart som andre fort som lå helt inntil strandlinjen. Disse fortene hadde problemer med å vippe kanonene nedover mot skip som la seg helt inntil. Ved å ligge mer tilbaketrukket fra strandlinjen unngikk man denne problematikken og faren.

Funksjonene til fortet må dessuten ses i sammenheng med de andre forsvarsinstallasjonene, og da særlig Den Norske Løve. Sammen skulle disse utgjøre en høyst betydelig forsvarslinje mot sjøangrep, og plasseringsmessig stod disse fortene veldig godt til hverandre.

Siste dag med militær aktivitet var 7. september 1970, med marinens siste flagghal. Samme høst ble både Citadellet og fjellet sprengt vekk for å få plass til en sveisehall på verftet.^[4] Fortet hadde da over flere år vært utsatt for forsømt vedlikehold og fremstod i dårlig forfatning. Ingen spor gjenstår i dag, men man kan se en modell bygget av John Lie som står på Marinemuseet.

• 
  Modell av Citadellet laget av John Lie

  Foto: Odd Andreas Østtveit, 2014
• 
  Modell av Citadellet med flagget som ble firet for siste gang 7. september 1970

  Foto: Odd Andreas Østtveit, 2014
• 
  Modellen av Citadellet ble gitt i gave til Marinemuseet av A/S Horten Verft
• 
  Eneste som er igjen av Citadellet, nøkkelen til hovedporten.
• 
  Citadellets plassering på Karljohansvern.
• 
  Citadellet på 1950-tallet
• 
  Citadellet var fortsatt intakt da «MHV - B/N 137 M/S Concordia Sun» ble sjøsatt 14. ovember 1953, som første båt fra den nye beddinga.
• 
  Flytedokken «Stordokka» til reparasjon rundt 1962, med citadellet i bakgrunnen.

Arkitektonisk var Citadellet bygget etter samme mal som Norske Løve, med den franske utgivelsen av Fortification Perpendiculaire (1776-96) av Marc-René de Montalembert. Poenget var å ha en festningsstruktur med kraftig artilleri i flere etasjer beskyttet av kasematter, og dernest å sørge for en beskyttende passasje til alle deler av festningen, en såkalt kaponnier. Taket hadde to typer brystvern. Den sirkelformede delen av fortet laget av jord, til beskyttelse for takbatteriet. Murstein var benyttet som brystvern mot syd. Totalt sett muliggjorde dette at takbatteriet kunne utstyres med 25 tung, grovkalibrede kanoner.

• (en) Category:Citadellet (Horten) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Semesteroppgave fra høsten 2000