DF «Rjukanfos»

Generell infoSkipstypedampskip, jernbaneferjeBygget1909 ved Fevigs JernskibsbyggeriFlaggstatNorgeRegisterhavnSkienEierHydro TransportStatusHugd i 1969Kjølstrekking1908SjøsattHøsten 1909IMO‑nr.5607917Tekniske data^[a]Lengde142,8 fotBredde32,3 fotDypgående10,3 fotHovedmaskin2stk trippel eksp. dampmaskinerYtelse2 x 66 nhkTonnasje338 brtPassasjerer120Lastekapasitet8-9 jernbanevogner^a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt

DF «Rjukanfos» var den første jernbanefergen med eget fremdriftsmaskineri som ble satt i drift på Tinnsjøen i Tinn i Telemark. Fergen var bindeleddet mellom privatbanen Rjukanbanen og Tinnosbanen, og ble sjøsatt høsten 1909.

Det første fartøyet som fraktet jernbanevogner på Tinnsjøen var tre-lekteren «Tinnsjø» som ble tatt i bruk i begynnelsen av 1909. Lekteren ble buksert og slept med den kombinerte slepebåten og isbryteren DS «Skarsfos». «Tinnsjø» ble avløst av den nye dampfergen «Rjukanfos», bygd ved Fevigs Jernskipsbyggeri. Verftet gikk konkurs før fergen var ferdigbygd, noe som førte til at arbeidere fra Akers Mekaniske Verksted og Norsk Hydro måtte ferdigstille fergen. Rjukanbanen var lite fornøyd med «Rjukanfos» som i 1915 ble gått etter i sømmene. Skiens Verksteder A/S brukte rundt et halvt år før fergen igjen kunne prøves 10. februar 1916. Da var damptrykket, hastigheten, og også plassen til jernbanevognene blitt økt en del. Fergen kunne ta 120 passasjerer, men fikk bare ta med fripassasjerer og de som tilhørte Hydro-selskapene fordi dampskipsselskapet hadde avtalt med Norsk Transportaktieselskab at andre passasjerer skulle bruke rutebåten «Skarfos».

Senere kom fergene DF «Hydro» (1914) og DF «Ammonia» (1929), og «Rjukanfos» ble etterhvert bare brukt som reserveferge. Etter senkingen av «Hydro» i 1944 ble fergekapasiteten på Tinnsjøen alt for liten, og istedet for å bygge en ny ferge (som var problematisk i og rett etter krigen), ble «Rjukanfos» ombygd. Hun ble forlenget med omtrent 20 meter, og lastekapasiteten ble økt til 15-16 jernbanevogner. Skrivemåten ble samtidig endret fra Rjukanfos til Rjukanfoss. Fergen fikk et moderne utseende, men ombyggingen var ikke vellykket. Balansen i fartøyet ble forverret. Med last ombord ble akterskipet liggende lavere enn forskipet, og litt skjev-lasting gjorde at fergen fikk slagside. Uten last var det problemer med avdrift på grunn av vind, siden sidearealet var blitt betydelig større. «Rjukanfoss» fortsatte allikevel som hovedferge sammen med «Ammonia» frem til MF «Storegut» ble overlevert i 1956. Etter dette var hun reserveferge fram til 1968. «Rjukanfoss» ble hugd opp ved Tinnoset i 1969.

Ombyggingen ble utført på slippen ved Tinnoset av Glommen mekaniske verksted. Verftet uttalte angivelig at det hadde vært billigere å bygge en helt ny ferge istedet for å bygge om gamle «Rjukanfos».^[1]

• Lengde: 225 fot
• Bredde: 36,1 fot
• Bruttotonnasje: 684 bruttoregistertonn
• Nettotonnasje: 235 nettoregistertonn
• Maskiner: 2 stk. compound dampmaskiner
• Lastekapasitet: 15-16 jernbanevogner
• Passasjerkapasitet: 250 passasjerer

De to kjelene ble erstattet med to nye oljefyrte kjeler med total heteflate på 1 937 kvadratfot.

• Norsk Industriarbeidermuseum: D/F Rjukanfos (arkivert versjon av original) Besøkt 29. august 2022
• Maana Forlag: Jernbanefergene på Tinnsjøen Besøkt 29. august 2022
• Skipshistorie: Rjukanfos Besøkt 29. august 2022
• Sjøhistorie: Jernbaneferje Rjukanfoss Besøkt 29. august 2022

• (en) Rjukanfos (ship, 1909) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) DF Rjukanfoss – Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen