Driopea

Driopea
Nomenklatur
Driopea Pascoe, 1858
Populærnavn
vedbukker
Klassifikasjon
Rike		Dyreriket
Rekke		Leddyr
Klasse		Insekter
Orden		Biller
Familie		Trebukker
Tribus		Acanthocinini
Økologi
Antall arter:		16
Habitat:		i eller ved skog, larvene i død ved
Utbredelse:		Sørøst-Asia
Inndelt i
Se Systematisk inndeling

Driopea er en slekt av biller som tilhører den artsrike underfamilien Lamiinae i familien trebukker (Cerambycidae).

Utseende

Middelsstore, slanke trebukker med lange antenner. Pronotum er omtrent så langt som bredt uten pigger på sidene. Dekkvingene er nokså parallellsidige, med påfallende tegninger i lysgrått og brunsvart.

Levevis

Larvene lever i død ved.

Utbredelse

Slekten er utbredt i Sørøst-Asia, fra India i vest til Papua Ny-Guinea i øst.

Systematisk inndeling

Treliste

Ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758
- Underordenen Polyphaga Emery, 1886
  - Gruppen (infraorden) Cucujiformia Lameere, 1938
    - Overfamilien Chrysomeloidea Latreille, 1802 (=Phytophaga)
      - Familien trebukker, Cerambycidae Latreille, 1802
        Underfamilien vedbukker, Lamiinae Latreille, 1825
        Stammen Acanthocinini Thomson, 1860
        Slekten Driopea Pascoe, 1858 - 16 arter
        
        Underslekten Driopea
        Driopea clytina Pascoe, 1858
        
        Driopea schmidi Breuning, 1971
        
        Driopea setosa Aurivillius, 1922
        
        Underslekten Fasciatodriopea
        Driopea chinensis Breuning, 1967
        
        Driopea griseobasalis Breuning, 1968
        
        Driopea nigrofasciata Pic, 1926
        
        Underslekten Inermodriopea
        Driopea atronotata Pic, 1929
        
        Driopea cyrtomera Aurivillius, 1922
        
        Driopea delta Aurivillius, 1922
        
        Driopea griseonotata Breuning, 1957
        
        Driopea inermis Pascoe, 1864
        
        Driopea nigromaculata Pic, 1926
        
        Underslekten Luteodriopea
        Driopea luteolineata Pic, 1926
        
        Underslekten Trichodriopea
        Driopea excavatipennis Breuning, 1980