S
S er den nittende bokstaven i det latinske alfabetet.
Bruk
S er forkortelse og symbol for blant annet dette:
- S er det kjemiske symbolet for grunnstoffet svovel.[1]
- s er symbolet for sekund i SI-systemet. I norsk rettskriving kan man også å bruke «sek» (uten punktum) som forkortelse for sekunder.
- S er nasjonalt kjennemerke for biler fra Sverige.[2]
- S – særdeles godt – tilsvarte i mange år toppkarakteren 6.
- S er symbolet for siemens i SI-systemet.
- S brukes ofte som forkortelse for sentrum av en by. Det kan også betegne himmelretningen sør.
- S er brukt som forkortelse for figuren Supermann, og er plassert sentralt på brystet av drakten hans.
- I norsk grammatikk er s en forkortelse for substantiver.
Historie
Fønikisk Šîn | Etruskisk S | Gresk Sigma |
---|---|---|
Semittisk Šîn («tenner») representerte en ustemt postalveolar frikativ /ʃ/ (som i skjære). Gresk manglet denne lyden, og den greske bokstaven sigma (Σ) ble tegnet som skulle representere /s/. I etruskisk og latin ble /s/-verdien opprettholdt, og kun i moderne språk har bokstaven blitt brukt til å representere andre lyder.
Lang ſ og rund s
Fram til rundt 1400-tallet ble den lille bokstaven s skrevet som «lang s», altså tegnet ſ (som ser ut som en f uten tverrstrek, Unicode 017F). Den slyngende S-formen, kalt «rund s», ble bare brukt til store bokstaver. Ved boktrykkerkunstens inntog begynte noen trykkere å bruke den moderne, runde formen av s i slutten av ord og i slutten av ledd i sammensatte ord. Senere ble den moderne formen brukt overalt, og spredte seg til manuskripter også.
Tegnet er egentlig en ligatur, det vil si en typografisk sammensmelting, av tegnene ſ (lang s) og s (rund s), eller ſ og z i frakturskrift («tysk gotisk skrift»). Som hovedregel i tysk brukes rund s bakerst i ord, mens lang s brukes først i et ord og etter sammensetningsfuge inne i et ord. Det finnes imidlertid flere unntak. Dobbel s ble på norsk satt som sſ, unntatt i slutten av ord, hvor det ble skrevet som ſs. Denne bokstavkombinasjonen dannet ligaturen ß som fremdeles er i bruk i tysk skriftspråk.
Lang ſ gikk ut av bruk i antikva omtrent år 1800, etter at skriftdesignere som franskmannen François-Ambroise Didot begynte å lage «moderne» skrifter uten lang ſ, og forleggere som den britiske John Bell begynte å gi ut bøker med bare rund s. Lang ſ har ikke gått ut av bruk i fraktur, men fraktur har stort sett gått ut av bruk – i Norge i begynnelsen av 1900-tallet. Aftenpoſten, som ble grunnlagt i 1860, skiftet ut brødskriften fra fraktur-skrift til antikva i påsken 1912, men beholdt fraktur med lang s i avishodet.
Bruk av lang s (ſ) i norske avishoder
- Aftenpoſten
- Adresſeaviſen
- Farſunds Avis
- Finnmarkspoſten
- Fredriksſtad Blad
- Grimſtad Adresſetidende
- Laagendalspoſten
- Romsdals Budſtikke
- Svelvikspoſten
- Tvedeſtrandspoſten
- Veſteraalens Avis
Referanser
- ^ Universitetet i Oslo. Det periodiske systemet Arkivert 1. februar 2016 hos Wayback Machine.. Besøkt 25. januar 2016.
- ^ UNECE. Distinguishing sings used on vehicles in international traffic. Besøkt 25. januar 2016. (en)
- v
- d
- r
- Áá
- Ââ
- Àà
- Ăă
- Ää
- Ǟǟ
- Ãã
- Ąą
- Ą̊ą̊
- Ⱥⱥ
- Ɓɓ
- Ḇḇ
- Ƀƀ
- Ƈƈ
- Ćć
- Ĉĉ
- Čč
- Çç
- Ċċ
- Ȼȼ
- Ɗɗ
- Ḓḓ
- Ďď
- Ḑḑ
- Đđ
- Ðð
- Ɖɖ
- Ḏḏ
- Éé
- Èè
- Êê
- Ěě
- Ëë
- Ẽẽ
- Ęę
- Ėė
- Ẹẹ
- Ɇɇ
- Ƒƒ
- Ɠɠ
- Ḡḡ
- Ǵǵ
- Ĝĝ
- Ǧǧ
- Ğğ
- Ģģ
- Ǥǥ
- Ġġ
- Ĥĥ
- Ȟȟ
- Ḧḧ
- Ħħ
- Ḥḥ
- İi/Iı
- Íí
- Ìì
- Îî
- Ïï
- Ĩĩ
- Įį
- Ịị
- Ɨɨ
- Ĵĵ
- J̌ǰ
- Ɉɉ
- Ƙƙ
- Ḱḱ
- Ǩǩ
- Ķķ
- Ĺĺ
- Ḽḽ
- Ľľ
- Ļļ
- Ḷḷ
- Łł
- Ƚƚ
- Ɫɫ
- Ⱡⱡ
- Ṃṃ
- Ŋŋ
- Ńń
- Ṋṋ
- Ňň
- Ṅṅ
- N̈n̈
- Ññ
- Ɲɲ
- Ņņ
- Ōō
- Ơơ
- Őő
- Óó
- Òò
- Ôô
- Ŏŏ
- Ȯȯ
- Ȱȱ
- Öö
- Õõ
- Ȭȭ
- Øø
- Ǫǫ
- Ọọ
- Ƥƥ
- Ᵽᵽ
- Ɽɽ
- Ŕŕ
- Řř
- Ŗŗ
- Ɍɍ
- Śś
- Ŝŝ
- Šš
- Şş
- Șș
- Ṣṣ
- Ťť
- Ṱṱ
- T̈ẗ
- Ţţ
- Țț
- Ŧŧ
- Ⱦⱦ
- Ūū
- Úú
- Ùù
- Ûû
- Ŭŭ
- Ưư
- Űű
- Üü
- Ųų
- Ůů
- Ũũ
- Ụụ
- Ʉʉ
- Ʋʋ
- Ṽṽ
- Ŵŵ
- Ƴƴ
- Ýý
- Ŷŷ
- Ÿÿ
- Ỹỹ
- Y̨y̨
- Ɏɏ
- Źź
- Ẑẑ
- Žž
- Żż
- Ƶƶ
- CHch
- C'Hc'h
- DZdz
- DŽdž
- GBgb
- GĦgħ
- IJij
- LJlj
- LLll
- ḶḶḷḷ
- L·ll·l
- LYly
- NJnj