Irgens

Den danske og norske slekten Irgens (opprinnelig Jürgens), herunder den adelige og nå utdødde slektsgrenen Irgens von Westervick og gjennom kvinneledd den adelige slekten von Irgens-Bergh, kommer opprinnelig fra Slesvig-Holsten.

Dr.med. Johannes Jürgens kom til Norge sammen med broren Joachim Jürgens. Begge var sønner av Heinrich Jürgens (født 1580) og Catharina, født Fruchtnichts (født 1584). Navnevarianten Irgens ble tatt i bruk rundt 1640. Joachim Irgens ble adlet med navnet von Westervick. Han og hustrua hadde ingen etterkommere. Johannes Irgens har en rekke etterkommere. Den norske grenen stammer fra stadsfysikus i Trondheim Joachim Irgens (1644–1725).

Skjold: Skrådelt med i 1. (øverste) felt tre liljer langs delingen og i 2. felt to fembladinger (eller roser). Hjelmtegn: En lilje mellom to vesselhorn (eller bare to vesselhorn). Våpenet er også ført av slektsmedlemmer med noen mindre variasjoner av figurene.

• Francis Irgens (1902–1963), ambassadør
• Henrik Irgens (1899–1938), katolsk apostolisk administrator
• Johannes Irgens (1869–1939), utenriksminister
• Kjeld Stub Irgens (1879–1963), sjøfartsminister og NS-politiker
• Lars Johannes Irgens (1775–1830), sorenskriver og eidsvollsmann
• Marie Stub Irgens (1879-1928), pedagog og forfatter
• Nils Christian Irgens (1811–1878), marineminister
• Ole Irgens (1724–1803), luthersk biskop
• Ole Irgens (1829–1906), politiker og skolemann
• Paul Henningsen Irgens (1843–1923), ingeniør
• Wenche Irgens (1795–1852), kunstmaler
• Åshild Irgens (født 1976), illustratør

Joachim Irgens (1611–1675), godseier, og hustrua Cornelia født Bicker ble adlet i 1674 med navnet von Westervick/af Vestervig. Samtidig fikk de et våpenskjold som blant annet inneholder 1. og 2. felt med stokkfisk mellom to kroner, 2. felt med bjelke fra Bicker-slektens våpen, og 3. felt med tre liljer (som naturlige liljer) fra Irgens-våpenet.

• 
  Joachim og Cornelia Irgens von Westervicks adelsvåpen i en moderne tegning.
• 
  Skjold med 1. og 4. felt fra Bicker-slektens våpen.

Norskfødte Mathias Friis Bergh (1786–1828), sønn av Gerhard Gunnerus Bergh (1755–1834) og Pauline Birgitte f. Irgens (1766–1825), ble tatt opp i den danske adelsstanden i 1824 med navnet von Irgens-Bergh. Slekten lever i Danmark.

• Irgensgodset, fellesnavn på alt det krongods i Nordland og Troms som kammerherre Joachim Irgens fikk overlatt av Frederik 3 i 1660
• Røros Kobberverk

• Store norske leksikon: Irgens
• Hans Krag: Norsk heraldisk mønstring fra Frederik IV's regjeringstid 1699-1730, Drøbak 1942 - Kristiansand S 1955, side 92
• Hans Cappelen: Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. opplag 1976)
• Herman L. Løvenskiold: Heraldisk nøkkel, Oslo 1978
• Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med eidsvollsmannens aner og andre slektsopplysninger, samt bilde med beskrivelse av seglet hans med slektsvåpenet på Grunnloven 17. mai 1814

Adelsgrenene

• Anders Thiset og P.L. Wittrup: Nyt dansk Adelslexikon, København 1904
• H. Storck: Dansk Vaabenbog, København 1910
• Sven Tito Achen: Danske adelsvåbener, København 1973