Jens Dunker

Jens Dunker
Født17. feb. 1892[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Christiania
Død25. aug. 1981[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (89 år)
Oslo
BeskjeftigelseArkitekt Rediger på Wikidata
Embete
  • Slottsforvalter (1938–1962) Rediger på Wikidata
Utdannet vedTechnische Universität Dresden
Statens håndverks- og kunstindustriskole
NasjonalitetNorge
GravlagtVår Frelsers gravlund[5]
Utmerkelser
11 oppføringer
St. Olavs Orden (1945)[6]
Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905–1955 (1955)[6]
Kongens fortjenstmedalje i gull[6]
Ridder av Dannebrogordenen[6]
Ridder av 1. klasse av Finlands hvite roses orden[6]
Ridder av Den islandske falkeorden[6]
Oranje-Nassau-ordenen[6]
Vasaordenen[6]
Nordstjerneordenen[6]
Etiopias stjerneorden[6]
Løvens og solens orden[6]

Jens Dunker på Commons
Oslo Nye Teater
Foto: Jorge Brazil
Centralteatret etter ombygging
Niels Juels gate 15
Foto: Jan-Tore Egge

Jens Gram Dunker (født 17. februar 1892, død 25. august 1981) var en norsk arkitekt. Han regnes som en av landets fremste eksponenter for funksjonalisme.

Jens Dunker var sønn av departementssekretær Bernhard Dunker (1847–1914) og Anna Cathrine Ottesen (1861–1948). I 1922 giftet han seg med Minda Juel Hvoslef (1898–1984), datter av major Ragnvald Hvoslef (1872–1944) og Ingeborg Dagny Gulbranson (1875–1963). Jens Gram Dunker er sønnesønn av Bernhard Dunker (1809–70) og dattersønn av godseier Carl August Gulbranson.[7].[trenger referanse]

Utdannelse og virke

Dunker gikk på Den kongelige tegneskole i 1910-11 og studerte 1911-14 ved Technische Hochschule i Dresden. Etter eksamen der foretok han en rekke studiereiser og arbeidet som assistent ved flere arkitektkontorer i Kristiania: Morgenstierne & Eide, Arnstein Arneberg og Harald Hals. I 1919 etablerte han egen arkitektpraksis. Allerede samme år fikk han gjennombrudd med førstepremie i en arkitektkonkurranse om bygg til Det Nye Teater sammen med Gudolf Blakstad.

Dette bygget kan illustrere både Dunkers (og Blakstads) utvikling og funksjonalismens gjennombrudd i Norge. Dunker begynte som nyklassisist og beveget seg over i funksjonalismen. Bygget var planlagt for Uranienborgveien 11, men ble oppført i Rosenkrantz' gate 10 først i 1927-29. Vinnerutkastet i konkurransen var i ren nyklassisk stil, mens det endelige resultatet i dag gjenkjennes som funkis, ikke minst fasaden.[8]

Dunker leverte betydelige bidrag til norsk funksjonalisme gjennom forskjellige bygningstyper: bygårder, boligblokker, rekkehus, villaer, teatre og hotell. Han drev også restaureringsarbeid ved Oscarshall, ved flere kirker og ikke minst som slottsforvalter fra 1938 til 1962 (med avbrudd i 1942-45, da han ble hindret av NS). Dunker ble premiert i en rekke konkurranser, og han bidro også med prosjekter som ikke ble gjennomført, selv om noen av dem ble innkjøpt.

Foruten det rent arkitektoniske var Dunker opptatt av møbler og brukskunst. Han utformet for eksempel inventaret til den lille Leirskogen kirke i Sør-Aurdal. Han skrev dessuten en god del om brukskunst for Foreningen Brukskunst, og han var flittig bidragsyter til tidsskriftet Byggekunst. I tillegg var han en dyktig tegner. Norsk Arkitektmuseum sitter på mange av hans pennetegninger, særlig fra utenlandsturer der han studerte arkitektur.[9]

Dunker hadde en rekke tillitsverv i Oslo Arkitektforening og Norske arkitekters landsforbund (han var periodevis visepresident i sistnevnte). Han er tildelt en rekke ordener og medaljer, deriblant St. Olavs Orden (1945) og Kongens fortjenstmedalje i gull samt flere utenlandske ordener.

Dunker er begravet ved Vår Frelsers gravlund.[10]

Arbeider i utvalg

(I Oslo med mindre annet er nevnt.)

  • Inventar til Leirskogen kirke, Sør-Aurdal (sammen med Anders Bugge; innviet 1924)[11]
  • Det Nye Teater, Rosenkrantz' gate 10 (sammen med Gudolf Blakstad, 1927-29, etter seier i arkitektkonkurranse i 1919; tildelt Houens fonds diplom 1930)
  • Villa i Uranienborg terrasse 1 (1932)
  • Rekkehus i Gange-Rolvs gate 2-2D (sammen med Nicolai Beer, 1932)
  • Rekkehus i Nobels gate 1-1G (sammen med Nicolai Beer, 1932)
  • Ominnredning av Parkteatret, Olaf Ryes plass 11 (1932)
  • Baroda kirke 1932
    Baroda kirke på Skeikampen i Gausdal 1932
    Baroda kirke, Skeikampen i Gausdal (1932)[trenger referanse]
  • Ombygging av Centralteatret, Akersgata 38 (1934)
  • 4 boligblokker for AS Myrahagen, nå et OBOS-borettslag, Bentsebrugata 16-18 (sammen med Georg Rohde, 1937-38)[12][13]
  • Teglvilla, Niels Juels gate 34 (sammen med Georg Rohde, 1938)[14]
  • Restaurering av Fåvang kirke (1948–51)[15]
  • Restaurering av Oscarshall, Bygdøy (1950-årene)
  • Restaurering av Slidre kirke (1955-56)[16]
  • Hvit paviljong, utvidelse ved Årvoll skole (1962)[17]
  • Grand hotell, Kirkegata 9, Namsos (1962)[18]

Referanser

  1. ^ a b Norsk kunstnerleksikon, nkl.snl.no, besøkt 19. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Jens_Dunker[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Jens Gram Dunker, Norsk biografisk leksikon ID Jens_Dunker, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b KulturNav, oppført som Jens Gram Dunker, KulturNav-ID 6e1e6f05-eda9-4ccf-af45-3db0759a71fd, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.begravdeioslo.no, besøkt 19. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c d e f g h i j k nkl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Seip, Elisabeth (25. februar 2020). «Jens Dunker». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 13. juli 2020. 
  8. ^ Wenche Findal (1996). Norsk modernistisk arkitektur: Om funksjonalismen. Oslo: J.W. Cappelens forlag. s. 46-47. ISBN 82-02-16296-3. 
  9. ^ Noen av Dunkers illustrasjoner har funnet veien til bøker. Se f.eks. Guthorm Kavli og Gunnar Hjelde (1973). Slottet i Oslo: Historien om hovedstadens kongebolig. Oslo: Dreyer. 
  10. ^ Gravferdsetaten i Oslo kommune
  11. ^ Leirskogen kirke i Norges kirker
  12. ^ Europeana Collections
  13. ^ «Myrahagen borettslag». Arkivert fra originalen 7. november 2017. Besøkt 6. november 2017. 
  14. ^ Niels Juels gate 15 i Kulturminnesøk
  15. ^ Lorentz U. Pedersen (2001). Fåvang kirke (2. utg.). Fåvang menighetsråd. s. 12-14. 
  16. ^ Slidre kirke i Norges kirker
  17. ^ Osloskolen Arkivert 12. mars 2016 hos Wayback Machine., jf. Norsk kunstnerleksikon.
  18. ^ Gjenreisingsarkitektmatrikkelen

Kilder

  • Uranienborg terrasse 1
    Uranienborg terrasse 1
  • Gange-Rolvs gate 2
    Gange-Rolvs gate 2
  • Nobels gate 1F–G
    Nobels gate 1F–G
  • Blokk i Myrahagen borettslag Foto: Digitalt fortalt
    Blokk i Myrahagen borettslag
    Foto: Digitalt fortalt
  • Grand hotell i Namsos Foto: O.C. Dahl
    Grand hotell i Namsos
    Foto: O.C. Dahl
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Norsk biografisk leksikon · Norsk kunstnerleksikon · Prabook · Historisk befolkningsregister · Geni · KulturNav