Karen Carpenter

Karen Carpenter
Født		2. mars 1950[1][2][3][4] Yale – New Haven Hospital
Død		4. feb. 1983[1][2][3][4] (32 år) Downey Regional Medical Center
Beskjeftigelse		Sanger, jazzmusiker, trommeslager
Utdannet ved		Downey High School
Far		Harold Bertram Carpenter[5]
Mor		Agnes Reuwer Tatum[5]
Søsken		Richard Carpenter (familierelasjon: eldre bror)
Nasjonalitet		USA
Gravlagt		Valley Oaks Memorial Park
Medlem av		The Carpenters
Karen Carpenter på Commons

Karen Anne Carpenter (født 2. mars 1950 i New Haven i Connecticut i USA, død 4. februar 1983, Downey, California) var en amerikansk sanger og trommeslager. Hun dannet på 1960-tallet sammen med sin bror Richard pop-duoen The Carpenters som gjorde stor suksess med vellaget, søtladen "easy-listening" popmusikk.^[6][7]

Magasinet Rolling Stone rangerte henne i 2023 på 123. plass over de 200 beste sangerne gjennom tidene.^[7] Tidlig i 20-årene var hun og broren berømte etter å ha gitt ut flere bestselgende plater blant annet "Top of the World" og "We've Only Just Begun". Paul McCartney uttalte at Carpenter hadde den beste kvinnestemmen i verden^[8] og Elton John regnet henne som en av de største stemmene i vår levetid.^[9]

Karen og Richard vokste opp i et velstående middelklassestrøk i New Haven, Connecticut. Familien flyttet til Los Angeles i 1963 og Richard begynte å studere musikk ved universitetet. Karen ble en dyktig trommeslager og Richard tok til seg elementer av flere retninger innenfor amerikansk popmusikk.^[10][11][12] Richard blir regnet som et musikalsk vidunderbarn. Karen fikk 16 år gammel platekontrakt med et lite plateselskap som ikke hadde ressurser til markedsføring.^[8]

Hun var en kort periode gift med Thomas Burris som var finansrådgiver for Ronald Reagan. Karen Carpenter ble forbundet med det republikanske partiet og konservative familieverdier.^[13]

Karen Carpenter hadde nesten ingen formell sangutdanning. Hun fikk litt privat opplæring av Frank Pooler, en kordirigent Richard kjente fra college. Pooler ga henne dels undervisning i klassisk sang av blant annet Schumann og dels av sanger Richard hadde skrevet. Øvingene vart under 1 time og en gang i uken. Mens Richard øvde jevnlig og intensivt, øvde Karen lite mellom øktene med Pooler. Pooler fortalte at hun hadde en naturlig stemme som trente lite øving. Pooler anbefalte henne primært å arbeide med de høyeste tonene slik at hun fikk et full utviklet spenn på tre oktaver.^[14]

Sammen med Wes Jacobs etablerte de The Carpenter Trio i 1966. Senere samarbeidet de med John Bettis og spilte inn avanserte demoer i garasjen. Produsenten Jack Daugherty tok med seg demoene til sin kamerat Herb Alpert i A&M records og i 1969 skrev de kontrakt med A&M. De brøt gjennom i 1970. Carpenters soft-pop lydbilde var lett gjenkjennelig: Karens klare stemme og trommespill, Richards piano supplert med avanserte arrangmenter med blåsere og strykere. Ved opptak sang hun ofte veldig nær mikrofonen noe som fanget opp små detaljer i hennes sang. Innspillingene var krevende og de arbeidet ofte i studio flere måneder i strekk. Det var stadige turneer og opptredener. I 1974 kollapset Karen offisielt av overanstrengelse; hun var da nede i 38 kilogram. Etter utgivelsen Passages i 1977 hadde de en pause på 4 år. Hun skrev ikke noen av tekstene selv.^[10][11][12] I 1979 spilte hun inn et soloalbum med Phil Ramone; Richard Carpenter og sjefene i A&M likte ikke resultatet opptaket ble lagt bort.^[8]

Hun var kjent for evne til å synge i laveste delen av det kvinnelige registeret, som kontraalt.^{[15][16][17][18][19][20][21]} Karen Carpenters kontraalt var uvanlig i popmusikk og utmerket seg fremføring av de laveste tonene. Stemmen formidlet en viss melankolsk sentimentalitet. Hun skilte seg ut ved å være en av få eller den første kvinnelige trommespiller som også var sanger og frontfigur.^[11][22]

Søskenparet var gjester hos Richard Nixon i det hvite hus da Nixon hadde besøk av forbundskansler Willy Brandt.^[11]

Duoen var kjennetegnet ved en vellaget og søtladen popmusikk, og søskenparet fremsto som tekkelige og skilte seg slik ut i den tids frigjorte rockestil. De sang om kjærlighet, men aldri om sex. Det prektige og kjernesunne imaget, som plateselskapet dyrket, stemte ikke helt med deres holdninger og private livsstil.^[10][11][12] Richard Carpenter var hardtarbeidende og hadde den praktiske ledelsen i duoen. Han insisterte på krevende turneer og innspillingsøkter.^[8]

Carpenter led av anorexia nervosa og var fiksert på diett fra midten av 1970-tallet. Hun oppsøkte profesjonell hjelp mot sykdommen uten særlig resultat.^[8] Spiseforstyrrelsen førte til en alvorlig hjertefeil som hun døde av i en alder av 32. Hennes død førte til økt oppmerksomhet rundt anorexia og bulimi nervosa i media. Dette var første gang spiseforstyrrelser ble bredt omtalt og drøftet i amerikanske offentlighet. Diagnosen ble offentlig bekreftet først etter at hun var død.^{[23][16][13][24][25]} Familien stiftet the Karen A. Carpenter Memorial Foundation som støtter forskning på spiseforstyrrelser.^[26]

• Karen Carpenter (1996)

• Offisielt nettsted
• (en) Karen Carpenter – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Karen Carpenter på Internet Movie Database
• (en) Karen Carpenter hos The Movie Database
• (en) Karen Carpenter på Discogs
• (en) Karen Carpenter på MusicBrainz