Kolavalmue

Kolavalmue
Papaver lapponicum subsp. occidentale
Nomenklatur
Papaver lapponicum
(Tolm.) Nordh.
Populærnavn
kolavalmue[1]
Hører til
valmueslekta,
valmuefamilien,
Ranunculales
Miljøvern
Norsk rødliste:
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

EN — Sterkt truet
Artsdatabanken (2021)[2]

Økologi
Habitat: rasmark, grusører, vegskjæringer
Utbredelse: nordlige deler av Nord-Amerika og Eurasia
Inndelt i

se eget avsnitt

Kolavalmue er en flerårig art i valmuefamilien.

Denne planten har en flerårig rosett med flikete blad ved bakken. Blomstene sitter enkeltvis på enden av lange, hårete, bladløse stengler. Blomstene er gule, og melkesaften har også gul farge.

Kolavalmue tilhører seksjonen Meconella i valmueslekten (Papaver). Andre arter i samme seksjon er islandsvalmue, svalbardvalmue, alpevalmue og sibirvalmue. Disse valmuene vokser i Arktis og i høyfjellet lenger sør. Polyploidi er vanlig, og avgrensingen mellom de ulike artene er omstridt.

Denne arten har 2n=56 kromosomer og er dermed en oktoploid art. Avgrensingen mot islandsvalmue P. radicatum er omstridt, men forskerne mener nå at P. radicatum bare skal brukes de dekaploide valmuene rundt Nord-Atlanteren.

Kolavalmuene i Norge ble tidligere regnet til to endemiske underarter: «kvænangsvalmue» P. l. subsp. kvaenangense i Burfjorddalen i Kvænangen, og «talvikvalmue» P. l. subsp. scandinavicum i Vassbotndalen i Alta. Russiske forskere har beskrevet tre arter fra Khibiny på Kolahalvøya: P. lapponicum s. str., P. chibinense og P. tolmatchevii. Alle disse valmuene regnes nå til underarten P. l. subsp. lapponicum.

Underarter

Tabellen viser de nå anerkjente underartene til kolavalmue. P. hultenii og P. labradoricum har fått status som egne arter.

Vitenskapelig navn Utbredelse
P. l. subsp. occidentale nordlige Canada, nordlige Grønland
P. l. subsp. lapponicum nordøstlige Grønland, Nord-Norge, Kolahalvøya, nordlige Ural, Tajmyrhalvøya
P. l. subsp. jugoricum nordlige Ural, Tajmyrhalvøya, nordlige Jakutia
P. l. subsp. orientale Tajmyrhalvøya, nordlige Jakutia

Referanser

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 1. mars 2022. Besøkt 1. mars 2022. 
  2. ^ Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24. november 2021). «Karplanter. Vurdering av kolavalmue Papaver lapponicum som EN for Norge»Åpent tilgjengelig. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 28. mars 2023. 

Litteratur

  • R. Nordhagen (1932). «Studien über die skandinavischen Rassen des Papaver radicatum Rottb. sowie einigie mit denselben verwechselte neue Arten». Bergens Mus. Årb. 1931, Naturv. rekke 2. 
  • G. Knaben (1958). «Papaver-studier, med et forsvar for P. radicatum Rottb. som en islandsk-skandinavisk art» (PDF). Blyttia. 16 (2): 61–80. ISSN 0006-5269. 
  • H. Solstad, R. Elven og I. Nordal (1999). «Are there too many species and subspecies in the Papaver radicatum complex?». I I. Nordal og V.Y. Razzhivin. The species concept in the high north: a Panarctic flora initiative. Det Norske Videnskaps-Akademi. s. 281–294. ISBN 9788290888331. Arkivert fra originalen 10. juni 2011. 
  • H. Solstad, R. Elven og I. Nordal (2003). «Isozyme variation among and within North Atlantic species of Papaver sect. Meconella (Papaveraceae) and taxonomic implications». Botanical Journal of the Linnean Society. 143 (3): 255–269. ISSN 1095-8339. doi:10.1046/j.1095-8339.2003.00211.x. 
  • H. Solstad (2009). Taxonomy and evolution of the diploid and polyploid Papaver sect. Meconella (Papaveraceae) (Ph.D.-thesis). Universitetet i Oslo. 
  • R. Elven m.fl. (red.) Papaver lapponicum i Annotated Checklist of the Panarctic Flora (PAF): Vascular plants. Besøkt 22. januar 2016.

Eksterne lenker

Autoritetsdata