Liuva I
Liuva I | |||
---|---|---|---|
Født | 6. århundre | ||
Død | 573[1][2] Narbonne | ||
Beskjeftigelse | Monark | ||
Embete |
| ||
Søsken | Liuvigild | ||
Liuva I på Commons |
Liuva I etterfulgte, sammen med sin bror Liuvigild, i 568 Atanagild på tronen til vestgoterne. Begge var ariansk kristne. Liuva som ble foretrukket av de vestgotiske adelsmennene, hersket over de vestgotiske områdene nord for Pyreneene til han døde i 572 eller 573.
Ledet av Liuvigild avskaffet brødrene de imperielle statsforvalterne og arbeidet for å samle Den iberiske halvøy.[trenger referanse] Deres forsøk var mer eller mindre vellykkede, unntatt i nord, hvor baskerne, cantabrierne og asturierne klarte å stå imot dem.[trenger referanse]
De opprettholdt handelsforbindelser med Østromerriket og opprettholdt dermed Hispanias urbane kultur i tillegg til deres kommersielle og kulturelle forbindelser innenfor middelhavsområdet.[trenger referanse]
På denne tiden var ikke språket til vestgoterne lenger germansk. De hadde forandret latinen i Iberia til det som skulle bli katalansk, portugisisk og spansk.[trenger referanse]
Referanser
Forgjenger | Vestgoternes konge 568–572 eller 573 | Etterfølger |
- v
- d
- r
- Fritigern
- Atanarik
- Alarik I
- Ataulf
- Sigerik
- Wallia
- Teoderik I
- Torismund
- Teoderik II
- Eurik
- Alarik II
- Gesalek
- Amalarik
- Teudis
- Teudigisel
- Agila
- Atanagild
- Liuva I
- Liuvigild
- Reccared I
- Liuva II
- Witterik
- Gundemar
- Sisebut
- Reccared II
- Suintila
- Sisenand
- Chintila
- Tulga
- Chindasuinth
- Recceswinth
- Wamba
- Erwig
- Ergica
- Witiza
- Roderik