Ole Hannibal Sommerfeldt

Ole Hannibal Sommerfeldt
Født		3. mars 1753[1] Toten
Død		6. apr. 1821[2][3][1] (68 år) Biri
Beskjeftigelse		Politiker, amtmann, forfatter
Embete		Stortingsrepresentant (stortingsperioden 1814, Kristians amt, 1814–1814) fylkesmann i Oppland (1811–1821) statsforvalter i Møre og Romsdal (1800–1811) fylkesmann i Finnmark (1787–1800)
Utdannet ved		Københavns Universitet
Søsken		Christian Sommerfelt
Nasjonalitet		Norge
Utmerkelser		Dannebrogordenen Vasaordenen Ridder av Nordstjerneordenen

Ole Hannibal Sommerfeldt (født 3. mars 1753 på Toten, død 6. april 1821 på Biri, begravet i Dal i Vardal) var en norsk embedsmann.

Ole Hannibal Sommerfeldt var sønn av sorenskriver David Sommerfeldt på Toten og Benedikte Hoff. I 1768 tok han examen artium, og juridisk embedseksamen i 1773.

Han var gift to ganger; første gang i 1780 med en kvinne fra Bø i Gausdal, andre gang i 1801 med enken Anne Cathrine Bull (født ca. 1760, død 1848).

De første årene etter juridikum var Sommerfeldt lensmann i Gausdal. Den 29. desember 1783 ble han fogd over Øst- og Vest-Finnmark fogderi. Den 5. april 1784 ble han utnevnt til kammerråd. Den 13. juni 1787 ble han utnevnt til amtmann i Finnmark, en stilling han besatt inntil han 26. mars 1800 ble utnevnt til amtmann i Romsdals amt. Den 28. juli 1811 ble han så utnevnt til amtmann i Kristians amt etter sin avdøde bror Christian Sommerfeldt, et embede han besatt til sin død. I 1812 kjøpte han gården Dal i Vardal, der han bodde resten av sitt liv. I 1814 var han medlem av det overordentlige Storting.

Sommerfeldt var ridder av Dannebrogordenen, Vasaordenen og Nordstjerneordenen.

• Dansk biografisk leksikon
• Lauvdal, Torgeir: Vardal bygdebok I, Vardal 1941, s. 315-316.

• Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata
• (no) Ole Hannibal Sommerfelt i Norsk biografisk leksikon
• (no) Sommerfeldts «Kort beskrivelse over Finmarken», 1799-1800