Omar Bradley
Omar Bradley The GI's General («soldatenes general») | |||
---|---|---|---|
Født | 12. feb. 1893[1][2][3][4] Clark | ||
Død | 8. apr. 1981[1][2][3][4] (88 år) New York | ||
Beskjeftigelse | Offiser, funksjonær | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | U.S. Army Command and General Staff College United States Military Academy US Army War College | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Gravlagt | Æresgravlunden i Arlington | ||
Medlem av | The class the stars fell on | ||
Utmerkelser | 20 oppføringer Bronze Star Medal (utmerkelse: 10) Kommandørridder av Order of the Bath Legionær av Legion of Merit Presidentens frihetsmedalje Silver Star 1. klasse av Suvorovordenen 1. klasse av Kutuzovordenen Theodore Roosevelt Award (1973) World War II Victory Medal Army Distinguished Service Medal Navy Distinguished Service Medal Médaille Interalliée 1914-1918 European-African-Middle Eastern Campaign Medal Army of Occupation Medal Legion of Merit Order of the British Empire Croix de Guerre Kutuzovordenen Frigjøreren San Martins orden Kommandørkors av Ordenen Polonia Restituta (nominert av: Den polske eksilregjering i London) | ||
Troskap | USA | ||
Våpenart | United States Army | ||
Tjenestetid | 1915–1953 | ||
Militær grad | Armégeneral | ||
Deltok i | Andre verdenskrig, første verdenskrig, Koreakrigen | ||
Signatur | |||
Omar Bradley på Commons |
Omar Nelson Bradley (født 12. februar 1893 i Clark i Missouri, død 8. april 1981 i New York City) var en amerikansk offiser (general) under andre verdenskrig og Koreakrigen. Da det amerikanske postvesen 5. mai 2000 utstedte en serie frimerker med «Distinguished Soldiers», var Bradley inkludert i denne. Han hadde kallenavnet «The G.I.'s General» («soldatenes general»).[trenger referanse]
Han ble uteksaminert fra United States Military Academy i West Point i 1915, en årgang som skulle levere en rekke generaler, også omtalt av militærhistorikere som «årgangen som stjernene falt på».[trenger referanse] Bradley fikk etterhvert graden General of the Army, som er den nest høyeste i USA.
Bradley var en av USAs fremste generaler under andre verdenskrig og var blant annet sjef for 2. armekorps under kampene i Nord-Afrika og invasjonen av Sicilia i 1943. Videre var han sjef for Den amerikanske 1. armé ved invasjonen i Normandie og fra 1. august 1944 sjef for 12. armégruppe.
Det var under Bradleys ledelse at de allierte stoppet den tyske Ardenneroffensiven i desember 1944-januar 1945.
Etter andre verdenskrig var han i perioden 1949-53 den første Chairman of the Joint Chiefs of Staff, og han ble utnevnt til fem stjernes general (General of the Army) 1950 som den siste av totalt fem.[trenger referanse] Som leder for forsvarsstaben ledet han den amerikanske krigføringen under Koreakrigen 1950-53 og det var han som drev igjennom beslutningen og å avskjedige general Douglas MacArthur fra stillingen som øverstkommanderende i Korea.[trenger referanse]
Han offentliggjorde sine memoarer i 1951, og fant der anledning til å kritisere Field Marshal (feltmarskalk) Montgomerys påstander i 1945 om at det var han som hadde sikret seieren over tyskerne i Ardenneroffensiven.[trenger referanse]
Bradley tilbragte sine siste år ved William Beaumont Army Medical Center ved Fort Bliss i Texas.
Den 1. desember 1965 døde Bradleys hustru Mary av leukemi. Han møtte Esther Dora «Kitty» Buhler, og giftet seg med henne den 12. september 1966.
I 1970 var Bradley konsulent for filmskaperne av filmen Patton – menneske og soldat. I filmen blir Bradley selv spilt av skuespilleren Karl Malden. Den stemmer godt overens med Bradleys syn på general Patton: Beundring av hans aggressive pågangsmot og seiersvilje, men implisitt kritisk til hans egoisme og påståtte likegyldighet til tapene under Sicilia-felttoget.[trenger referanse]
Bradley ble i 1977 tildelt Presidentens frihetsmedalje.
Referanser
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Omar Nelson Bradley, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Omar-Nelson-Bradley, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Omar N. Bradley, Munzinger IBA 00000001355, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 9172, oppført som Omar Nelson Bradley[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Omar Nelson Bradley, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0011978[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
- (en) Omar Bradley – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Omar Bradley – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- v
- d
- r
- Omar Bradley (1949–1951)
- Etienne Baele (1951–1952
- Charles Foulkes (1952–1953)
- E.J.C. Quistgaard (1953–1954)
- Augustin Guillaume (1954–1955)
- Stylianos Pallis (1955–1956)
- Giuseppe Mancinelli (1956–1957)
- B.R.P.F. Hasselman (1957–1958)
- Bjarne Øen (1958–1959)
- J.A. Beleza Ferras (1959–1960)
- Rustu Erdelhun (1960)
- Mountbatten (1960–1961)
- Lyman L. Lemnitzer (1961–1962)
- C.P. de Cumont (1962–1963)
- Adolf Heusinger (1963–1964)
- C.P. de Cumont (1964–1968)
- Nigel Henderson (1968–1971)
- Johannes Steinhoff (1971–1974)
- Peter Hill-Norton (1974–1977)
- Herman Fredrik Zeiner-Gundersen (1977–1980)
- Robert H. Falls (1980–1983)
- Cornelis De Jager (1983–1986)
- Wolfgang Altenburg (1986–1989)
- Vigleik Eide (1989–1993)
- Richard Vincent (1993–1996)
- Klaus Naumann (1996–1999)
- Guido Venturoni (1999–2002)
- Harald Kujat (2002–2005)
- Raymond Henault (2005–2008)
- Giampaolo Di Paola (2008–2011)
- Knud Bartels (2011–2015)
- Petr Pavel (2015–2018)
- Stuart Peach (2018–2021)
- Rob Bauer (2021–)
Portal: Andre verdenskrig