Peganum harmala

Peganum harmala
Peganum harmala ved Bajkonur
Nomenklatur
Peganum harmala
L.
Hører til
Peganum,
Nitrariaceae,
Sapindales
Økologi
Habitat: tørre steder
Utbredelse: Sør-Europa, Nord-Afrika, Asia

Peganum harmala er en flerårig urt i familien Nitrariaceae. Den blir ofte regnet til leddbladfamilien (Zygophyllaceae), men det er ikke noe nært slektskap.

Planten er glatt, med opprett vekst og blir opptil 70 cm høy. Bladene er sittende, 4–8 cm lange, kjøttfulle, grågrønne og uregelmessig flikete. Blomstene er hvite eller gulhvite og 2–2,5 cm i diameter. Det er 5 begerblad, 5 kronblad og som regel 15 pollenbærere. Frukten er en 6–10 mm stor kapsel. Frøene er brunsvarte, trekantede og ca. 2 mm lange. Planten vokser på steder med stein og sand, brakkmark og langs vegkanter.

Peganum harmala er utbredt i de tørre eller halvtørre områdene fra Nord-Afrika og Sør-Europa østover gjennom Asia til Kina og Mongolia. I middelhavslandene har den en spredt utbredelse og er vanligst i øst. Den er innført til områder med tørt klima i USA og Australia og er et plagsomt ugras der.

Frøene og røttene inneholder alkaloider. Frøene brukes til medisinske formål og skal hjelpe mot astma, kolikk, gulsott, innvollsormer og malaria. Planten er blitt brukt til å fremkalle abort, og røyken fra frøene brukes til å rense sår. Det utvinnes et rødt fargestoff fra frøene som brukes til å farge tepper og ull. Planten brukes også som beskyttelse mot det onde øye og i religiøse seremonier. Røyken har rusgivende virkning.[1] På persisk heter planten esfand eller espand og i Nord-Afrika harmala. Det er forbudt å importere frø av Peganum harmala til Norge.

Bildegalleri

  • Vekstform
    Vekstform
  • Blomster
    Blomster
  • Frøkapsel
    Frøkapsel
  • Frø
    Frø
  • Pose med frø
    Pose med frø

Referanser

  1. ^ Grindeland, John Magne (27. februar 2023). «Peganum». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 27. februar 2023. «Planten har hatt mange ulike bruksområder helt sida oldtida; som middel mot ulike sykdommer, som krydder, til bruk i røkelse og som rusmiddel. Planten er underlagt restriksjoner i flere land på grunn av at den har rusgivende virkning.» 

Kilder

  • M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 115. ISBN 0-7136-7015-0. 
  • «Peganum». Flora iberica (PDF) (spansk). IX. Madrid: RJB/CSIC. s. 148–151. 
  • S. Castroviejo (2009). «Peganum harmala». Zygophyllaceae. – In: Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 1. mars 2016. 
  • «Peganum harmala». Flora of Pakistan. Besøkt 1. mars 2016. 
  • M. Moloudizargari m.fl. (2013). «Pharmacological and therapeutic effects of Peganum harmala and its main alkaloids». Pharmacogn. Rev. 7 (14): 199–212. ISSN 0976-2787. PMC 3841998 Åpent tilgjengelig. doi:10.4103/0973-7847.120524. 
  • «Veiledende liste over frø av planter som inneholder narkotiske stoffer som det ikke er lov å innføre eller omsette i Norge». Mattilsynet. Besøkt 1. mars 2016. 

Eksterne lenker


Autoritetsdata