Platypodini : Utseende, Levevis, Systematisk inndeling, Eksterne lenker Wikipedia, den frie encyklopedi

Platypodini

Sylinderborere
Dinoplatypus chevrolati
Nomenklatur
Platypodini Shuckard, 1840
Populærnavn
Sylinderborere
Klassifikasjon
Rike		Dyreriket
Rekke		Leddyr
Klasse		Insekter
Orden		Biller
Overfamilie		Curculionoidea
Økologi
Habitat:		terrestrisk, borer i ved
Utbredelse:		de fleste artene i tropene
Inndelt i

Sylinderborere (Platypodini) er en gruppe av biller som hører til gruppen snutebiller (Curculionoidea). Gruppen finnes ikke i Norge, men én art, Platypus cylindrus, forekommer i Sverige.

Utseende

Små til middelsstore (1 – 12 mm), avlange, parallellsidige biller. Kroppen er mer eller mindre sylindrisk på form. På farge er oftest brunlige eller svarte, gjerne blanke med fine, lite påfallende hår. Hodet er stort og bredt, like bredt som brystskjoldet. De mangler snute. Fasettøynene er forholdsvis store. Antennene er ganske korte og består av bare seks ledd. De tre-fire ytterste leddene danner en tykk klubbe. Brystskjoldet (pronotum) er lengre enn bredt, ofte med en markert midtfure. Sett ovenfra er det rektangulært. Oversiden er gjerne tydelig punktert og blank. Dekkvingene er avlange, parallellsidige, med markerte punktrader. Beina har ganske korte og tykke lår og legger, men lange føtter (tarser) – disse er gjerne vel så lange som leggene og lårene til sammen. Særlig det innerste fotleddet er langt og tynt. Føttene er fem-leddete, og i motsetning til de fleste andre medlemmer av gruppen snutebiller (Curculionoidea) er ingen av leddene tolappede. Larvene er korte og tykke uten synlige bein.

Levevis

Både larver og voksne lever i tunneler som de gnager i ved. De fleste artene angriper nylig døde trær eller nyfelt tømmer, men det finnes også noen som går på levende trær. Sylinderborerne er ambrosiabiller, det vil si at de ikke ernærer seg av selve veden, men av sopp som de dyrker på veden. Denne levemåten har de til felles med barkbiller i undergruppen Xyleborina. Tunnelene går gjern dypt inn mot kjernen i treet. Soppene de dyrker er beslektet med gjærsopp, og de skiller ut en gjær- eller øl-lignende lukt som tiltrekker andre ambrosiabiller til treet. Ved er ganske næringsfattig, men soppene som vokser på den er derimot næringsrike, det gjør at ambrosiabillene kan fullføre utviklingen sin ganske raskt (3 – 14 uker), dette i kontrast til andre vedlevende biller som gjerne bruker flere år på utviklingen. De nyklekte billene tar med seg sporer av soppene i spesielle beholdere (mycangia) når de flyr ut for å pare seg og starte nye kolonier. Ambrosiabillenes ganger og soppinfeksjonen de fører med seg ødelegger vedens verdi som tømmer, og mange arter er derfor regnet som skadedyr på tropiske tømmertrær.

Systematisk inndeling

Treliste

Ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758
- Underordenen Polyphaga Emery, 1886
  - Gruppen (infraorden) Cucujiformia Lameere, 1938
    - Overfamilien snutebiller, Curculionoidea Latreille, 1802
      - Familien snutebiller, Curculionidae Latreille, 1802
        Underfamilien Sylinderborere, Platypodinae Shuckard, 1840 (før familien Platypodidae)
        Stammen Platypodini Shuckard, 1840
        Slekten Austroplatypus Browne, 1971
        
        Slekten Baiocis Browne, 1962
        
        Slekten Carchesiopygus Schedl, 1939
        
        Slekten Costaroplatus Nunberg, 1963
        
        Slekten Crossotarsus Chapuis, 1865
        
        Slekten Cylindropalpus Strohmeyer, 1911
        
        Slekten Dendroplatypus Browne, 1955
        
        Slekten Dinoplatypus Wood, 1993
        
        Slekten Doliopygus Schedl, 1939
        
        Slekten Epiplatypus Wood, 1993
        
        Slekten Euplatypus Wood, 1993
        
        Slekten Megaplatypus Wood, 1993
        
        Slekten Mesoplatypus Strohmeyer, 1912
        
        Slekten Myoplatypus Wood, 1993
        
        Slekten Neotrachyostus Browne, 1962
        
        Slekten Oxoplatypus Wood, 1993
        
        Slekten Pereioplatypus Beaver, 2007
        
        Slekten Peroplatypus Wood, 1993
        
        Slekten Platyphysus Wood, 1993
        
        Slekten Platypus Herbst, 1793 - i Nord-Europa:
        Platypus cylindrus (Fabricius, 1792)
        
        Slekten Teloplatypus Wood, 1993
        
        Slekten Trachyostus Schedl, 1939
        
        Slekten Treptoplatypus Schedl, 1972
        
        Slekten Triozastus Schedl, 1939