Postmannen
Postmannen | |||
---|---|---|---|
orig. Il Postino | |||
Generell informasjon | |||
Genre | Romantisk film, dramafilm, romanfilmatisering | ||
Utgivelsesår | 1994 | ||
Nasjonalitet | Frankrike, Belgia, Italia | ||
Lengde | 108 min. | ||
Språk | Italiensk, spansk | ||
Bak kamera | |||
Regi | Michael Radford[1][2][3] ![]() | ||
Manus | Michael Radford, Furio Scarpelli, Giacomo Scarpelli, Massimo Troisi, Anna Pavignano[4] ![]() | ||
Basert på | Ardiente paciencia ![]() | ||
Produsent(er) | Mario Cecchi Gori, Vittorio Cecchi Gori, Gaetano Daniele | ||
Musikk | Francisco Canaro ![]() | ||
Foto | Franco Di Giacomo ![]() | ||
Klipp | Roberto Perpignani ![]() | ||
Foran kamera | |||
Medvirkende | Philippe Noiret,[1] Massimo Troisi,[5] Maria Grazia Cucinotta,[1] Linda Moretti,[6] Renato Scarpa,[6] Mariano Rigillo,[6] Anna Bonaiuto,[6] Simona Caparrini[6] ![]() | ||
Annen informasjon | |||
Farve/s.hv | Farger | ||
Filmselskap | Cecchi Gori Group, Medusa Film ![]() | ||
Distributør(er) | Miramax Films Disney+ | ||
Premiere(r) | 1994 7. desember 1995 (Tyskland)[7] | ||
Utmerkelser | Amandaprisen for beste utenlandske film (1996) Oscar for beste komposisjon til en dramafilm (1994) (vinner: Luis Bacalov, tema for: 68th Academy Awards) Best movie award of Thessaloniki International Film Festival | ||
Eksterne lenker | |||
IMDb Offisielt nettsted (en) |
Postmannen (italiensk: Il postino) er en italiensk dramafilm fra 1994 regissert av Michael Radford.[8]
Filmen er basert på boken Ardiente paciencia av Antonio Skármeta. Handlingen er en en fiktiv historie om Mario som blir postbud for Pablo Neruda, en virkelig forfatter, som har flyktet fra Chile til en øy i Italia av politiske årsaker.[9]
Hovedrolle-innhaver og med-manusforfatter Massimo Troisi døde dagen etter innspillingen av filmen var ferdig.[10] Han ble posthumt blant annet nominert til Oscar for både beste mannlige hovedrolle og beste tilrettelagte/adapterte manus. Filmen vant Oscar for beste originalmusikk, tre BAFTA-priser og flere andre filmpriser, blant annet beste kinofilm under Amandaprisen 1996.[11]
Handling
I 1950 ble Pablo Neruda, den berømte chilenske poeten, forvist fra hjemlandet til en liten øy i Italia av politiske årsaker. Hans kone reiser sammen med ham. På øya møter de en lokal innbygger, Mario Ruoppolo, misfornøyd med å være fisker som hans far. Mario ser etter annet arbeid, og blir ansatt som midlertidig postbud - med Neruda som hans eneste kunde. Han bruker sykkelen til å levere posten til Neruda, og det ser ikke ut til at øya har noen kjøretøy.
I mellomtiden forelsker Mario seg i en vakker ung kvinne, Beatrice Russo, som arbeider ved tantens landsby-kafé. Neruda hjelper med Mario med å finne på passende metaforer, slik at Mario klarer å kommunisere mye bedre med Beatrice og uttrykke sin kjærlighet gjennom poesi. Til tross for tantens sterke misbilligelse over Mario, på grunn av hans sensuelle poesi (som i stor grad viser seg å være stjålet fra Neruda) blir Beatrice positiv ovenfor Mario.
I bryllupet deres mottar Neruda nyheten om at det ikke lenger finnes noen chilensk arrestordre på ham lenger så han returnerer til hjemlandet. Mario skriver et brev til ham, uten å få noe svar. Flere måneder senere mottar han et brev fra Neruda. Men til hans forferdelse viser brevet seg faktisk å komme fra sekretæren hans, som ber Mario om å sende Nerudas gamle eiendeler tilbake til Chile.
Skuespillere
- Massimo Troisi som Mario Ruoppolo
- Philippe Noiret som Pablo Neruda
- Maria Grazia Cucinotta som Beatrice Russo
- Renato Scarpa som telegrafist
- Linda Moretti som Donna Rosa
- Mariano Rigillo som Di Cosimo
- Anna Bonaiuto som Matilde Urrutia
- Simona Caparrini som Elsa Morante
Priser og nominasjoner
År | Pris | Kateogri | Vinner/nominert | Resultat |
---|---|---|---|---|
1995 | David di Donatello | Beste film | Nominert | |
Beste mannlige skuespiller | Massimo Troisi | Nominert | ||
Beste mannlige birolle | Philippe Noiret | Nominert | ||
Beste foto | Franco Di Giacomo | Nominert | ||
Beste klipping | Roberto Perpignani | Vant | ||
Beste originalmusikk | Luis Bacalov | Nominert | ||
Association of Polish Filmmakers | Beste utenlandske film | Vant | ||
Golden Ciak | Beste film | Vant | ||
Beste originalmusikk | Luis Bacalov | Nominert | ||
Sølvbåndet | Spesialpris | Massimo Troisi | Vant | |
Beste foto | Franco Di Giacomo | Nominert | ||
Beste produsent | Mario Cecchi Gori og Vittorio Cecchi Gori | Vant | ||
Beste filmmusikk | Luis Bacalov | Vant | ||
Kansas City Film Critics Circle | Beste utenlandske film | Vant | ||
Los Angeles Film Critics Association | Beste fremmedspråklige film | Nominert | ||
National Board of Review | Topp 5 fremmedspråklige filmer | Vant | ||
Beste film | Globo d'oro | Michael Radford | Nominert | |
Beste foto | Franco Di Giacomo | Vant | ||
Best originalmusikk | Luis Bacalov | Vant | ||
Filmfestivalen i São Paulo | Publikumsprisen - beste film | Vant | ||
Society of Texas Film Critics | Beste utenlandske film | Vant | ||
1996 | Oscar | Beste film | Nominert | |
Beste regi | Michael Radford | Nominert | ||
Beste mannlige hovedrolle | Massimo Troisi | Nominert | ||
Beste filmatisering | Anna Pavignano, Michael Radford, Furio Scarpelli, Giacomo Scarpelli og Massimo Troisi | Nominert | ||
Beste originalmusikk | Luis Bacalov | Vant | ||
BAFTA | Beste film | Vant | ||
Beste regi | Michael Radford | Vant | ||
Beste mannlige hovedrolle | Massimo Troisi | Nominert | ||
Beste tilpassede manus | Anna Pavignano, Michael Radford, Furio Scarpelli, Giacomo Scarpelli og Massimo Troisi | Nominert | ||
Beste originalmusikk | Luis Bacalov | Vant | ||
Argentine Film Critics Association | Beste utenlandske film | Vant | ||
Broadcast Film Critics Association | Beste fremmedspråklige film | Vant | ||
Chicago Film Critics Association | Beste fremmedspråklige film | Vant | ||
Directors Guild of America | Beste regi | Michael Radford | Nominert | |
London Film Critics' Circle | Årets britiske regissør | Michael Radford | Vant | |
Beste fremmedspråklige film | Vant | |||
Amandaprisen | Årets kinofilm | Vant | ||
Sant Jordi Awards | Publikumsprisen | Vant | ||
Beste utenlandske film | Vant | |||
Screen Actors Guild | Beste mannlige hovedrolle | Massimo Troisi | Nominert | |
1997 | Robert-prisen | Årets ikke-amerikanske film | Vant | |
Japan Academy Film Prize | Beste fremmedspråklige film | Vant | ||
Kinema Junpo | Beste fremmedspråklige film | Vant | ||
Lumières Award | Beste utenlandske film | Vant |
Referanser
- ^ a b c http://stopklatka.pl/film/listonosz; besøksdato: 18. mai 2016.
- ^ http://www.imdb.com/title/tt0110877/; besøksdato: 18. mai 2016.
- ^ http://www.filmaffinity.com/es/film621676.html; besøksdato: 18. mai 2016.
- ^ (på cs) ČSFD, 2001, Wikidata Q3561957, https://csfd.cz
- ^ http://www.metacritic.com/movie/il-postino-the-postman; besøksdato: 18. mai 2016.
- ^ a b c d e http://www.imdb.com/title/tt0110877/fullcredits; besøksdato: 18. mai 2016.
- ^ Lexikon des internationalen Films[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Postmannen (Il Postino), film fra 1994, Regi: Michael Radford». filmfront.no. Arkivert fra originalen 14. januar 2022. Besøkt 14. januar 2022.
- ^ «Postmannen». ba.no. 2. november 2007. Besøkt 14. januar 2022.
- ^ «FILM; A Postman, a Poet, an Actor's Farewell». nytimes.com (engelsk). 11. juni 1995. Besøkt 14. januar 2022.
- ^ «Amandavinnere». Stavanger Aftenblad. 19. august 1996. s. 15. Bruk av
|besøksdato=
krever at|url=
også er angitt. (hjelp)CS1-vedlikehold: Dato og år (link)
Eksterne lenker
- (en) Postmannen på Internet Movie Database
- (no) Postmannen hos Filmfront
- (sv) Postmannen i Svensk Filmdatabas
- (da) Postmannen i Danmark Nationale Filminstitut
- (en) Postmannen på AllMovie
- (fr) Postmannen på Allociné
- (nl) Postmannen på MovieMeter
- (en) Postmannen på Turner Classic Movies
- (en) Postmannen på Rotten Tomatoes
- (en) Postmannen på Metacritic
- v
- d
- r
eller animasjonsfilm
Årets manuskript | Nils Malmros for Skjønnheten og udyret (1984) · Bille August og Bjarne Reuter for Tro, håp og kjærlighet (1985) · Jon Bang Carlsen for Ofelia kommer til byen (1986) · Helle Ryslinge for Flamberede hjerter (1987) · Bille August for Pelle Erobreren (1988) · Åke Sandgren og Stig Larsson for Miraklet i Valby (1990) · Marianne Goldman for Freud flytter hjemmefra (1992) · Bille August for Åndenes hus (1994) · Lars von Trier og Niels Vørsel for Riget (1995) · Carsten Rudolf for Menneskedyret (1996) · Lars von Trier for Breaking the Waves (1997) · Nikolaj Scherfig for Ørnens øye (1998) · Thomas Vinterberg og Mogens Rukov for Festen (1999) · Kim Fupz Aakeson for Den eneste ene (2000) · Lone Scherfig for Italiensk for begyndere (2001) · Ole Christian Madsen og Mogens Rukov for En kærlighedshistorie (2002) · Nils Malmros og John Mogensen for Å kjenne sannheten (2003) · Lars von Trier for Dogville (2004) Dunja Gry Jensen og Henrik Ruben Genz for Frygtelig lykkelig (2009) · Lars von Trier for Antichrist (2010) · Tobias Lindholm og Michael Noer for R (2011) · Lars von Trier for Melancholia (2012) · Tobias Lindholm for Kapringen (2013) · Thomas Vinterberg og Tobias Lindholm for Jakten (2014) |
---|---|
Årets originale manuskript | Anders Thomas Jensen for Brødre (2005) · Anders Thomas Jensen for Adams epler (2006) · Niels Arden Oplev og Steen Bille for Drømmen (2007) · Bo Hr. Hansen for Kunsten å gråte i kor (2008) · Lars von Trier for Nymphomaniac (2015) · Martin Zandvliet for Under sanden (2016) · Søren Sveistrup for Det kommer en dag (2017) · Mads Tafdrup og Christian Tafdrup for En frygtelig kvinde (2018) · Emil Nygaard Albertsen og Gustav Möller for Den skyldige (2019) · May el-Toukhy og Maren Louise Käehne for Dronningen (2020) · Tobias Lindholm og Thomas Vinterberg for Et glass til (2021) · Sara Isabella Jønsson og Lisa Jespersen for Hvor kragerne vender (2022) · Ali Abbasi og Afshin Kamran Bahrami for Holy Spider (2023) · Malou Reymann og Sara Isabella Jønsson for Ustyrlig (2024) |
Årets tilrettelagte manuskript | Nikolaj Arcel og Rasmus Heisterberg for Kongekabalen (2005) · Lærke Sanderhoff og Søren Balle for Klumpfisken (2015) · Anders Thomas Jensen for Skammerens datter (2016) · Tobias Lindholm for Kollektivet (2017) · Bo Hr. Hansen, Amalie Næsby Fick og Philip Einstein Lipski for Den utrolige historien om den kjempestore pæra (2018) · Anders Matthesen for Rutete Ninja (2019) · Anders Thomas Jensen for Ser du månen, Daniel (2020) · Anders Matthesen for Rutete Ninja 2 (2022) · Tea Lindeburg for Du som er i himlen (2023) · Anders Thomas Jensen og Nikolaj Arcel for Bastarden (2024) |
Utdelt som årets engelsk-språklige film 2019–forts. | Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (2019) · Joker (2020) · 1917 (2021) · Nomadland (2022) · Triangle of Sadness (2023) · Oppenheimer (2024) |
---|---|
Utdelt som årets amerikanske film 1999–2018 | The Truman Show (1999) · The Straight Story (2000) · American Beauty (2001) · Ringenes Herre – Ringens brorskap (2002) · Gosford Park (2003) · The Hours (2004) · Lost in Translation (2005) · Sideways (2006) · Babel (2007) · No Country for Old Men (2009) · Se opp (2010) · Inception (2011) · Drive (2012) · Operasjon Argo (2013) · Gravity (2014) · Boyhood (2015) · Birdman (2016) · The Revenant (2017) · Manchester by the Sea (2018) · |
Utdelt som årets ikke-engelsk- språklige film 2019–forts. | Grensen (2019) · Parasitt (2020) · Portrett av en kvinne i flammer (2021) · De uskyldige (2022) · Verdens verste menneske (2023) · Close (2024) |
---|---|
Utdelt som årets ikke-amerikanske film 1999–2018 | Mitt navn er Joe (1999) · Livet er herlig og Alt om min mor (2000) · Snikende tiger, skjult drage (2001) · Moulin Rouge! (2002) · Den fabelaktige Amélie fra Montmartre (2003) · Good bye, Lenin! (2004) · Ondskapen (2005) · Der Untergang (2006) · De andres liv (2007) · Maria Larssons evige øyeblikk (2009) · Slumdog Millionaire – Han som hadde svar på alt (2010) · An Education (2011) · Kongens tale (2012) · Amour (2013) · Blå er den varmeste fargen (2014) · Turist (2015) · Mamma (2016) · Sauls sønn (2017) · The Square (2018) |
Utdelt som årets utenlandske film 1984–1998 | Sofies valg (1984) · Amadeus (1985) · Falsk som vann (1986) · Mitt liv som hund (1987) · Down by law (1988) · Bagdad Café (1989) · Du skal ikke slå i hjel (1990) · Cinema Paradiso (1991) · Danser med ulver (1992) · Strictly Ballroom (1993) · Piano (1994) · Resten av dagen (1995) · Smoke (1996) · Postmannen (1997) · I blanke messingen (1998) |
Æres-Robert | Erik Rasmussen (1986) · Ebbe Rode (1990) · Jannik Hastrup (1991) · Astrid Henning-Jensen (1994) · Per Holst (1995) · Henning Bahs og Erik Balling (1998) · Henning Moritzen (1999) · Marguerite Viby (2000) · Rolf Konow (2001) · Tove Jystrup (2002) · Kenneth Madsen (2003) · Helle Virkner (2004) · Bent Fabricius-Bjerre (2005) · Kirsten Dalgaard (2006) · Ole Michelsen (2009) · Jette Termann (2010) · Jan Lehmann (2011) · Henning Carlsen (2012) · Ghita Nørby (2013) · Karen Bentzon (2014) · William Friedkin (2014) · Christel Hammer (2015) · Jimmy Leavens (2017) · Tivi Magnusson (2018) · Jørgen Leth (2023) |
---|
Ib-prisen | Ronnie Fridthjof (2013) · Sigrid Dyekjær (2015) · Signe Byrge Sørensen (2016) · Jacob Jarek (2017) · Katja Adomeit (2018) · Per Holst (2019) · Lise Lense-Møller (2021) · Monica Hellström (2022) · Snowglobe (2023) · Sara Stockmann (2024) |
---|---|
Publikumsprisen for spillefilm | Jakten, Yousee og Alle for to (2014) · Fasandreperne (2015) · Under sanden (2016) · En to tre nu (2017) · Alle for tre (2018) · Team Albert (2019) · Ser du månen, Daniel (2020) · Bastarden (2024) |
Go' Seerprisen (publikumspris) | Badehotellet sesong 6 (2020) |
Årets lange novellefilm | På Ama'r (2002) · Begravelsen (2003) · Dykkerdrengen (2004) |
---|---|
Årets korte novellefilm | Blomsterfangen (1997) · Royal Blues (1998) · Solen er så rød (2000) · 2. juledag (2001) · Habibti min elskede (2003) · Lille far (2004) · This is Me Walking (2005) |
Årets lange fiksjons- eller animasjonsfilm | Liv (2007) · Ung mand falder (2008) · En forelskelse (2009) · Bobby (2010) · Limboland (2011) · Min bror Karim (2012) · Sort kaffe & vinyl (2013) · Weekendfar (2014) · Lulu (2015) |
Portal: Film