Python (mytologi)

Python
Apollon dreper Python Eugène Delacroix, 1851
Trossystem		Gresk mytologi
Religionssenter		Antikkens Hellas
Originalt navn		Πύθων
Foreldre		Gaia
Søsken		Gaias barn
Aspekt		Jord, død
Bosted		Delfi
Symboler		Slange
Tekster		Hesiod: Theogonien De homeriske hymnene

Python (gresk: Πύθων, flertall: Πύθωνος) var i gresk mytologi en drage, sønn av jordgudinnen Gaia, og som bodde i sentrum av jorden. Jordens sentrum var lokalisert til oraklet i Delfi som eksisterte som et kultsenter for hans mor Gaia. Pytho var det stedsnavn som erstattet det tidligere Krisa.^[1] Grekerne betraktet stedet som jordens sentrum, representert av en stein, omfalos eller navlen som Python voktet. Python fremstilles alltid i gresk skulptur og vasemaleri som en slange.

Python ble den ktoniske fienden til den senere olympiske guden Apollon som drepte ham og gjorde hans tidligere oppholdssted og orakel sitt eget, og til det mest berømte orakel blant alle grekere (og andre folkeslag) i antikkens Hellas. Endringene slik som disse i oldtidens myter kan reflektere en gjennomgripende endring i de religiøse konseptene i den greske antikke kulturen. En del endringer skjedde gradvis over tid mens andre skjedde brått, eksempelvis ved en større hendelse som en invasjon.

Varianter og tolkninger

Det er ulike varianter av historien om Pythons fødsel og død. I de homeriske hymner til Apollon (som nå antas å ha vært komponert i 522 f.Kr),^[3] er det gjengitt en mindre detalj angående Apollons kamp mot slangen, i en del seksjoner identifisert som den dødelige Drakaina, eller hennes foreldre.

Den versjonen som Hyginus^[4] gjengir hevder at Zevs lå med gudinnen Leto, og da hun var gravid med Apollon og Artemis, sendte Hera uhyret Python til å jage Leto gjennom landet slik at hun ikke kunne føde noe sted hvor solen skinte.^[5] Av denne grunn var Apollon allerede i utgangspunktet en fiende av Python, og han dro til fjellet Parnassos hvor slangen hadde sin bolig. Han jagde den til Gaias orakel ved Delfi, og der overskred han den hellige grense og drepte slangen med sine piler ved den kløft hvor prestinnen satt på sin offertripod.

Robert Graves, som i flere sammenhenger tolker primitive myter som gjenfortelling av arkaiske politiske og sosiale opprør, mener at dette er et ekko av grekernes erobring av en førgresk helligdom. «Å blidgjøre den lokale oppfatning ved Delfi,» skrev han i The Greek Myths, «ble jevnlige gravleker instituert til ære for den døde helt Python, og prestinnene ble gjeninnsatt i sin posisjon.»

Denne tolkningen er uviss, men myten forteller at Zevs beordret Apollon til å rense seg selv for vanhelligelsen og instituere de pythiske leker som Apollon selv ble beskytter av, da som en bot for sin handling.

Erwin Rohde skrev at Python var en jordånd som ble erobret av Apollon, og begravd under Omfalos, og at dette er et tilfelle hvor en gud setter opp sitt tempel på graven av en annen.^[6]

Prestinnen ved orakelet i Delfi ble kjent som Pythia etter stedsnavnet Pytho som grekerne forklarte var navngitt etter den døde slangens råtne (πύθειν) legeme ved styrken til Hyperion (titan) eller Helios (solen).^[7]

Károly (Karl) Kerényi har pekt på at eldre fortellinger nevner to drager, noe som kanskje var en bevisst sammensmeltning; den andre var en drage av hunkjønn (drakaina) som ble kalt for Delfyne i de homeriske hymner til Apollon, og som bodde sammen med en drage av hankjønn kalt for Typhon: «Fortellerne synes å ha forvekslet dragen til Delfi, Python, med Tyfon eller Typhoevs, den store fienden til Zevs." Slangen av hunkjønn (...) ble til sist en apolloniansk slange, og Pythia, prestinnen som ga orkelsvarene ved Delfi, ble navngitt etter ham. Mange bilder viser slangen Python som lever i vennskap med Apollon og vokter Omfalos, den hellige navnelstein og jordens midtpunkt, hvilket sto i Apollons tempel.»^[8]

Denne myten har blitt beskrevet som en allegori for spredningen av giftens tåke og skyer som oppsto fra dammer og myrer (Python) av solens stråler (Apollons piler).^[9]

Referanser

^ De homeriske hymnene, l. 254-74: Telfousa anbefalte Apollon å bygge sitt orakel på stedet «Krisa nedenfor skogslysningen til Parnassos».
^ «Apollo Victorious over the Python». The Walters Art Museum.
^ Burkert, Walter (1979): «Kynaithos, Polycrates and the Homeric Hymn to Apollo» i: Arktouros: Hellenic studies presented to B. M. W. Knox, red. G. W. Bowersock, W. Burkert, M. C. J. Putnam (Berlin: De Gruyter), s. 53-62.
^ Hyginus: Fabulæ 140.
^ Den underliggende historien her er at Zevs' hustru Hera var svært sjalu og brukte mye av sin guddomskraft til å plage de kvinner - gudelige eller menneskelige - som Zevs hadde sine affærer med. Heras forfølgelser gikk også ut over Zevs' utenomekteskapelige barn. Jf. Apollodoros: Library, 1.4.1
^ Rohde, Erwin: Psyche, s. 97.
^ Homeriske hymne til pythiske Apollon, 363-369.
^ Kerényi, Karl (1951): The Gods of the Greeks, s. 136
^ Rines, George Edwin, red. (1920): «Python, in Greek mythology». Encyclopedia Americana.

Litteratur

Burkert, Walter (1985): Greek Religion.
Deane, John Bathurst (1833): The Worship of the Serpent, kapittel V, s. 329.
Farnell, Lewis Richard (1896): The Cults of the Greek States.
Fontenrose, Joseph Eddy (1959): Python; a study of Delphic myth and its origins.
Goodrich, Norma Lorre (1990): Priestesses.
Guthrie, William Keith Chambers (1955): The Greeks and their Gods.
Hall, Manly Palmer (1928): The Secret Teachings of All Ages, kapittel 14 Greek Oracles
Harrison, Jane Ellen (1912): Themis: A Study of the Social Origins of Greek Religion, kapittel IX, s. 329, angående drapet på Python.
Kerenyi, Karl ([1951] 1980): The Gods of the Greeks, særlig s 135–136.
Homeric Hymn to Pythian Apollo
Rohde, Erwin (1925): Psyche.

Eksterne lenker

(en) Python (mythology) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
«Python», Theoi Project
«Python» i: Smith, William (1873): Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology, London
«Apollo's Fight with the monstrous Python», Greek Gods info