Rùm

GeografiPlasseringAtlanterhavetØygruppeHebridene
Small Isles Areal 104,63 km² km² Høyeste punktAskival (812 moh.)AdministrasjonLand SkottlandRegionHighlandStørste bosetningKinlochDemografiBefolkning22 (2001)Posisjon
Rùm
57°00′N 6°21′V

---

Rùm (skotsk gælisk, ofte anglifisert til Rum) er en øy på vestkysten av Skottland i Hebridene. På store deler av 1900-tallet var øya kjent som Rhum, en omskriving av navnet foretatt av eieren sir George Bullough som ikke ville være kjent som the Laird of Rum.^[1]

Rùm ligger i de indre Hebridene, og er med sitt areal på 104,63 km² den største av øyene i Small Isles. Rùm ligger vest for Eigg, sør for Skye og Soay og øst for Canna/Sanday. Det høyeste punktet på Rùm er Askival som er 812 meter over havet.

Øya har i dag en befolkning på 22 (2001), som alle bor i landsbyen Kinloch på østkysten av øya. Det er spor av bosettinger på Rùm fra så langt tilbake som 7000 år f.Kr., noe av den tidligste kjente spor av mennesker i Skottland. Det er ikke mange skriftlige kilder om de keltiske og norrøne innbyggerne fra tiden før år 1000. Fra 1100-tallet var øya eid av forskjellige klaner, blant dem klan Maclean fra øya Coll. Ved slutten av 1700-tallet hadde øya en befolkning på nærmere 400 personer, men disse ble fordrevet under tvangsflyttingene kjent som Highland Clearances på 1800-tallet.

Øya ble et privat eid feriested, og det eksotiske Kinloch Castle ble bygget av George Bullough i 1900. Øya ble i 1957 kjøpt av forløperen til Scottish Natural Heritage, Nature Concervancy Council. Scottish Natural Heritage eier og driver øya i dag.

Senter for forskning

Rùm har en stor bestand av hjort som har vært gjenstand for langsiktige forskningsprosjekter. Disse har resultert i mye ny kunnskap om blant annet bestandsregulering og adferdsøkologi, og framstår i dag som noen av de best kjente langtids-studier innen økologien. Et av de mest vellykkede eksempler på gjen-innføring av utdødde arter er utsettingene av havørn på Rùm, basert på fugler fra Nordland. Havørnene har etablert livskraftige bestander og også spredt seg til andre øyer, blant andre Mull.

Referanser