Rennebu prestegjeld

Rennebu kirke

Rennebu prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Gauldal prosti. Det omfattet sogn i Rennebu i Sør-Trøndelag fylke, og hovedkirken var Rennebu kirke.

Rennebus kirkesogn er nå en del av Rennebu kirkelige fellesråd, og underlagt Gauldal prosti i Nidaros bispedømme i Den norske kirke.

Historikk

Rennabúi sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Rennebu antas å være lagt under Meldal i førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[3] I Reformatsen 1589 hadde Meeldals Præstegjeld to kirker og en prest. Sognepresten betjente hovedkirken på Meeldal tho hellige dage [..] och den 3. vdi annekskirken på Renboe.[4]

Ved kgl.res. av 8. februar 1862 ble Rennebu sogn skilt ut fra Meldal som eget Rennebu prestegjeld, og grensen skulle følge den gamle sognegrensen mellom Meldal og Rennebu.[5]

Kongelig Resolution, den 26de Februar fra Departementet for Kirke- og Undervisningsvæsenet meddelt Throndhjems Stiftsdirektion, Throndhjems Biskop, [..] hvorved er bestemt: 1) Fra Udløbet av Naadensaaret i Meldalens Præstegjeld under Søndre Dalernes Provsti i Throndhjems Stift, den 6te September 1862, skal det residerende Kapellani sammesteds nedlægges og bemeldte Præstegjeld deles i tvende Sognekald, saaledes at Meldalens Sogn udgjør det ene og Rennebo Sogn det andet Præstegjeld. [..]

Ved kgl.res. av 4. juni 1877 fikk innbyggerne i den øvre delen av Rennebu lov til å bygge en kapellkirke på Berkåk, og Nerskogen kapell ble innviet i 1962.[6]

I brev fra KUD til stiftsdireksjonen ble det bestemt at Innset sogn i Kvikne prestegjeld fra 1. januar 1966 lå til Rennebu prestegjeld.[7]

Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[8]

Menigheter

Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende menigheter:[9]

Referanser

  1. ^ Rygh, O. (Oluf) (1901). Norske Gaardnavne. xx: Fabritius. s. 166. 
  2. ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 104. 
  3. ^ Hole, Ivar (1950). Hosanger kyrkje og Hosanger prestegjeld gjennom 200 år. s. 18-19. 
  4. ^ Hamre, Anne-Marit (1983). Trondhjems reformats 1589 ; Oslo domkapittels jordebok 1595. Norsk historisk kjeldeskrift-institutt. s. 42-7. ISBN 8270612960. 
  5. ^ Love, Anordninger, Kundgjørelser, aabne Breve, Resolutioner m.m., der vedkomme Kongeriget Norges Lovgivning og offentlige Bestyrelse. Christiania: Grøndahl. 1865. s. 25. 
  6. ^ Prestegjeld og sogn i Sør-Trøndelag, arkivverket.no
  7. ^ Prestegjeld og sogn i Sør-Trøndelag, arkivverket.no
  8. ^ Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet (20. desember 2011). «Endringer i gravferdsloven og kirkeloven». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 5. mars 2023. 
  9. ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.