Rhinocyllus

Rhinocyllus
Rhinocyllus conicus
Nomenklatur
Rhinocyllus
Germar, 1817
Populærnavn
stengelsnutebiller[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenBiller
FamilieSnutebiller
UnderfamilieStengelsnutebiller
Økologi
Antall arter: 13, én funnet i Norge
Habitat: terrestrisk, på urter
Utbredelse: kosmopolittisk
Inndelt i

Rhinocyllus er en slekt av middelsstore, avlange snutebiller som utvikler seg inne i røtter, stengler eller blomsterhoder av ulike planter, der de danner avlange galler.

Utseende

Middelsstore (ofte 7 – 10 mm), avlange, mer eller mindre jevnbrede snutebiller. Kroppen er vanligvis helt skjellkledt og brunlig eller grå på farge. Hodet er nokså stort, fasettøynene små og snuten middels lang, krum og ganske kraftig. Antennene er festet i den ytre halvdelen av snuten. De er middels lange og knebøyde og ender i en kølle som (i alle fall tilsynelatende) består av fire ledd, slik at hele antennen er 12-leddet. Brystskjoldet (pronotum) er bredere enn langt, med rundede sider, tilsmalnet framover, ved roten gjerne litt smalere enn dekkvingene. Dekkvingene er parallellsidige med markerte skuldre og punktrader. Beina er middels lange, leggene (tibiae) har en liten krok (uncus) ytterst. De to klørne er sammenvokste ved roten.

Levevis

Larvene utvikler seg i avlange galler inne i røtter, stengler eller knopper av ulike slags storvokste urter. Gallen er synlig som en fortykkelse på stengelen, rota eller knoppen. Den avlange kroppsformen er trolig en tilpasning til trange rom. Stengelsnutebillene kan angripe mange forskjellige vertsplanter, selv om hver art begrenser seg til en begrenset gruppe. Særlig hyppige er de på tistler og skjermplanter. Disse billene er sjelden særlig tallrike og er ikke regnet som betydelige skadedyr.

Utbredelse

Gruppen er hjemmehørende i Palearktis med de fleste av artene i Middelhavsområdet, men er spredt til andre områder inkludert Nord-Amerika og Norge, også til andre verdensdeler.

Systematisk inndeling

Treliste
  • Ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758
    • Underordenen Polyphaga Emery, 1886
      • Gruppen (infraorden) Cucujiformia Lameere, 1938
        • Overfamilien snutebiller, Curculionoidea Latreille, 1802
          • Familien snutebiller, Curculionidae Latreille, 1802
            • Underfamilien stengelsnutebiller, Lixinae Schönherr, 1823 (= Cleoninae)
              • Stammen Rhinocyllini Lacordaire, 1863
                • Slekten Rhinocyllus Germar, 1817
                  • Rhinocyllus alpinus Gültekin, Diotti & Caldara, 2019
                  • Rhinocyllus brevis Gyllenhal, 1835
                  • Rhinocyllus carinirostris Ballion, 1878
                  • Rhinocyllus conicus (Frölich, 1792) – funnet i Norge i 2007
                  • Rhinocyllus depressirostris Boheman, 1843
                  • Rhinocyllus improlus Heyden, C.von, Heyden & L.von., 1866
                  • Rhinocyllus inquilinus Gyllenhal, 1827
                  • Rhinocyllus marmoreus Piton & Théobald, 1935
                  • Rhinocyllus nanus Petri, 1907
                  • Rhinocyllus oblongus Capiomont, 1873
                  • Rhinocyllus olivieri Gyllenhal, 1836
                  • Rhinocyllus planifrons Gyllenhal, 1835
                  • Rhinocyllus remaudierei Hoffmann, 1956
                  • Rhinocyllus schoenherri Capiomont, 1873
                  • Rhinocyllus turkestanicus Desbrochers, 1899

Referanser

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 16. oktober 2020. Besøkt 16. oktober 2020. 

Kilder

  • Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki.

Eksterne lenker


Autoritetsdata