Riley Morris
Riley Morris | |
---|---|
| |
Nr. 73, 55, 92, 81 | |
Informasjon | |
Født: 22. mars 1934[1] | |
Død: 5. april 1997 (63 år) | |
Høyde: 188 centimeter | Vekt: 104 kg |
Karriereinformasjon | |
High School: Stanton (Jacksonville, Florida) | |
College: Florida A&M | |
Udraftet: 1958 | |
Laghistorie | |
* Kun offseason og/eller treningsstall | |
Karrierehøydepunkter og Priser | |
| |
Karrierestatistikk | |
Sacks | 15 |
Interceptions | 3 |
Interception yards | 79 |
Defensive touchdowns | 1 |
Spillerstatistikk på PFR | |
Riley D. Morris (født 1934, død 1997)[a] var en linebacker og defensive end i amerikansk fotball som spilte tre sesonger for Oakland Raiders i American Football League (AFL) og fem sesonger for Boston / New Bedford Sweepers, Waterbury Orbits og Quincy Giants i Atlantic Coast Football League (ACFL). Han spilte college football da han gikk på Florida A&M.
Tidlig liv og utdannelse
Morris ble født i enten 1934 eller 1935 i Jacksonville i Florida.[a] Han gikk på Stanton Preparatory School frem til rundt 1954.[3] Morris begynte å studere på Florida Agricultural and Mechanical University hvor amerikansk fotballtreneren Hansel Tookes mente at han hadde «utrolige muligheter».[4] I sitt andre år ble han utnevnt kampstarter, og avisen Tallahassee Democrat beskrev ham som et «bright prospect».[5][6] I 1956 ble han inkludert på All-SIAC tredjelag.[7]
I september 1957 rapporterte The Pittsburgh Courier at Morris «ses på som en av de beste mennene i sin posisjon i hele landet.»[8] Han fortsatte som Florida A&Ms startende tackle som senior.[9] Alabama Tribune mente han var en kandidat til å bli utnevnt All-American.[10] Florida A&M Rattles gikk ubeseiret i 1957-sesongen, med ni seiere, og ble utnevnt til Black College National Champions.[11]
Profesjonell karriere
Til tross for å ikke ha drevet med amerikansk fotball på to år ble Morris signert av American Football Leagues (AFL) Los Angeles Chargers i 1960. Da trener Sid Gillman ble spurt om hvilken av spillerne som deltok under treningsleiren var det beste prospektet nevnte han Morris.[12] Tallahassee Democrat rapporterte at han ble «beskrevet som den kjappeste under treningsleiren» og at han var vellykket i sine syv føste taklinger i en treningskamp.[13] Den 7. september ble han waived som del av den siste nedskjæringen av spillerstallen.[14]
The Los Angeles Times rapporterte at Morris «kom til å hjemsøke Chargers», da han umiddelbart signert av rivalene Oakland Raiders.[15] Den 19. september ble han forfremmet til Raiders’ aktive spillerstall.[16] Oakland Tribune rapporterte at han «var en stor overraskelse for Raiders ... [han] har forbedret seg i hver eneste kamp som corner linebacker.»[17] Trener Eddie Erdelatz sa at Morris «elsker å legge folk i bakken på banen.»[17]
Ved sesongslutt hadde Morris spilt i mellom tolv[2] og fjorten kamper, hvorav tolv var som kampstarter.[3] Sammen med Mel Branch ledet han ligaen med ti quarterback sacks.[18] Oakland Raiders gikk 6–8 i sesongen, og endte på tredjeplass i AFL Western Division.[19]
Morris var tilbake som startende linebacker for Raiders i 1961. Under en kamp mot Boston Patriots i uke 14 hadde Morris en interception på en av Babe Parillis pasninger som han returnerte 35 yards for sin første touchdown.[20] Morris spilte i fjorten kamper i sesongen, alle som starter, og returnerte tre interceptions for 79 yards og en touchdown.[2] Han hadde også tre sacks, og Raiders endte sesongen 2–12.[2][21]
I mai 1962 ble Morris flyttet fra linebacker til defensive end.[22][23] Han måtte stå over størsteparten av sesongen på grunn av en skade, men var aktiv i sesongens fire siste kamper.[24] Ikke lenge etter han var tilbake sørget Morris for «Raiders’ beste pass rush på flere uker» under en kamp mot San Diego Chargers.[24] Raiders endte sesongen 1–13, og MOrris spilte i kun fire kamper.[25] Han ble waived av Raiders i juli 1963.[26]
I juli 1964 ble Morris signert av Boston Patriots.[27] Som del av nedskjæringer ble han waived i august.[28] Han signerte senere med Boston Sweepers i Atlantic Coast Football League (ACFL).[3] Morris og Sweepers hadde et sesongresultat på 11–3 på vei til ligatittelen.[29] Han scoret to touchdowns i løpet av sesongen.[3] Etter sesongen ble han utnevnt til All-ACFL førstelag.[30] Morris var tilbake med Sweepers (da omdøpt New Bedford Sweepers) i 1965, og hjalp laget til en andre ligatittel på rad.[31] Han spilte en tredje sesong for laget i 1966.[32]
Etter at Sweepers ble oppløst signerte Morris med Waterbury Orbits i 1967.[3] Etter et inaktivt år spilte han en siste sesong med Quincy Giants i 1969.[3]
Lagkameratene hans da han spilte for Raiders gav ham kallenavnet «The Rattler», både for universitetet han hadde gått på (skolelaget het Rattlers) og for sine «kjappe angrep» på banen.[33]
Senere liv og død
Morris jobbet senere for Polaroid i Norwood i Massachusetts.po0[34] Han spilte også golf.[34]
Morris døde den 5. april 1997.[2]
Referanser
- ^ Pro-Football-Reference.com, Pro-Football-Reference.com player ID M/MorrRi20[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e «Riley Morris Stats». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 27. mai 2024.
- ^ a b c d e f g «Riley Morris Stats». Pro Football Archives (engelsk). Arkivert fra originalen 28. januar 2023. Besøkt 27. mai 2024.
- ^ «McClung Aids Tackle Trouble Of A&M Squad». Tallahassee Democrat (engelsk). 5. september 1954. s. 8. Besøkt 27. mai 2024 – via Newspapers.com.
- ^ «Grambling Outweighs A&M Line». The Miami Herald (engelsk). 30. november 1955. s. 51. Besøkt 27. mai 2024 – via Newspapers.com.
- ^ «Rattlers To Meet Benedict Saturday». Tallahassee Democrat (engelsk). 25. september 1955. s. 28. Besøkt 27. mai 2024 – via Newspapers.com.
- ^ «Three A&M Players Land Negro All-American Berths». Tallahassee Democrat (engelsk). 23. desember 1956. s. 23. Besøkt 27. mai 2024 – via Newspapers.com.
- ^ «SIAC Teams Have Guns Cocked in FAMU's Direction». The Pittsburgh Courier (engelsk). 21. september 1957. s. 42. Besøkt 27. mai 2024 – via Newspapers.com.
- ^ Collington, D.C. (27. september 1957). «Morris And Wilder May Start At Tackle Positions For Rattlers». Alabama Tribune (engelsk). s. 6. Besøkt 27. mai 2024 – via Newspapers.com.
- ^ «FAMU's All-American Material». Alabama Tribune (engelsk). 27. september 1957. s. 6. Besøkt 27. mai 2024 – via Newspapers.com.
- ^
- ^ Finch, Frank (21. juli 1960). «Sid Won't 'Pet' Charger Grids». The Los Angeles Times (engelsk). s. 77. Besøkt 27. mai 2024 – via Newspapers.com.
- ^ McGrotha, Bill (27. juli 1960). «Missed One». Tallahassee Democrat (engelsk). s. 27. Besøkt 27. mai 2024 – via Newspapers.com.
- ^ «Chargers Ink Vet Kicker». Valley Times (engelsk). 8. september 1960. s. 13. Besøkt 27. mai 2024 – via Newspapers.com.
- ^ Whorton, Cal (8. september 1960). «Chargers Cut Four, Sign Agajanian». The Los Angeles Times (engelsk). s. 84. Besøkt 27. mai 2024 – via Newspapers.com.
- ^ «Raiders Sign Castoffs». The Terre Haute Star (engelsk). 20. september 1960. s. 10. Besøkt 27. mai 2024 – via Newspapers.com.
- ^ a b Stirling, Scotty (26. november 1960). «Raiders Seek Revenge In L.A.». Oakland Tribune (engelsk). s. 13. Besøkt 27. mai 2024 – via Newspapers.com.
- ^ «1960 AFL Leaders and Leaderboards». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 27. mai 2024.
- ^ «1960 Oakland Raiders (AFL)». Pro Football Archives (engelsk). Arkivert fra originalen 20. november 2023. Besøkt 27. mai 2024.
- ^ «Scoring In Raiders Loss To Patriots». Oakland Tribune (engelsk). 10. desember 1961. s. 55. Besøkt 27. mai 2024 – via Newspapers.com.
- ^ «1961 Oakland Raiders (AFL)». Pro Football Archives (engelsk). Arkivert fra originalen 20. november 2023. Besøkt 27. mai 2024.
- ^ Stirling, Scotty (30. mai 1962). «Raiders Chart Full Overhaul». Oakland Tribune (engelsk). s. 33. Besøkt 27. mai 2024 – via Newspapers.com.
- ^ Stirling, Scotty (30. juli 1962). «Riley Morris Strikes Like Rattler From New Defensive End Position». Oakland Tribune (engelsk). s. 30. Besøkt 27. mai 2024 – via Newspapers.com.
- ^ a b Stirling, Scotty (6. desember 1962). «Morris Key To Raider Upset Hopes». Oakland Tribune (engelsk). s. 41, 42. Besøkt 27. mai 2024 – via Newspapers.com.
- ^ «1962 Oakland Raiders (AFL)». Pro Football Archives (engelsk). Arkivert fra originalen 20. november 2023. Besøkt 27. mai 2024.
- ^ Selby, Don (27. juli 1963). «Raiders Cut 7 -- Vet, 6 Rookies». The San Francisco Examiner (engelsk). s. 39. Besøkt 27. mai 2024 – via Newspapers.com.
- ^ Ahern, John (26. juli 1964). «Riley May Be Life of Pats». The Boston Globe (engelsk). s. 63. Besøkt 27. mai 2024 – via Newspapers.com.
- ^ «Oilers Continue To Spread Their Wealth Around». The Cumberland News (engelsk). 26. august 1964. s. 34. Besøkt 27. mai 2024 – via Newspapers.com.
- ^ «1964 Boston Sweepers (ACFL)». Pro Football Archives (engelsk). Arkivert fra originalen 20. november 2023. Besøkt 27. mai 2024.
- ^ «Champion Boston Places Three On All-Star 11s; Six For Bears». The Daily Register (engelsk). 24. desember 1964. s. 23. Besøkt 27. mai 2024 – via Newspapers.com.
- ^ «1965 New Bedford Sweepers (ACFL)». Pro Football Archives (engelsk). Arkivert fra originalen 27. mai 2024.
- ^ «1966 New Bedford Sweepers (ACFL)». Pro Football Archives (engelsk). Arkivert fra originalen 20. juni 2023. Besøkt 27. mai 2024.
- ^ «Meet Your Oakland Raiders». Oakland Tribune (engelsk). 19. august 1962. s. 24. Besøkt 27. mai 2024 – via Newspapers.com.
- ^ a b Concannon, Joe (29. juli 1974). «Bias is bitter pill for black golfer». The Boston Globe (engelsk). s. 17. Besøkt 27. mai 2024 – via Newspapers.com.
Noter
- ^ a b Pro-Football-Reference.com og Pro Football Archives viser til henholdsvis 1934 og 1935.[2][3]
- v
- d
- r
- Ray Armstrong
- Doug Asad
- Joe Barbee
- Larry Barnes
- Alex Bravo
- Joe Cannavino
- Carmen Cavalli
- Donnis Churchwell
- Wayne Crow
- Don Deskins
- John Dittrich
- Bob Dougherty
- George Fields
- Tom Flores
- Al Goldstein
- Charlie Hardy
- John Harris
- Wayne Hawkins
- Al Hoisington
- L.C. Joyner
- Bob Keyes
- Jack Larscheid
- Paul Larson
- Billy Locklin
- Billy Lott
- Tom Louderback
- Eddie Macon
- Don Manoukian
- Nyle McFarlane
- Riley Morris
- Paul Oglesby
- Jim Otto
- Babe Parilli
- Charley Powell
- Gene Prebola
- Billy Reynolds
- Ron Sabal
- J.D. Smith
- Bill Striegel
- Tony Teresa
- Dalton Truax
- Ron Warzeka
Hovedtrener: Eddie Erdelatz