Sandra Borch
Sandra Borch | |||
---|---|---|---|
![]() Borch i februar 2020 | |||
Født | Sandra Konstance Nygård Borch 23. apr. 1988[1][2] ![]() Lavangen (Troms)[2] | ||
Beskjeftigelse | Politiker ![]() | ||
Utdannet ved | Det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø (2007–2014)[3][4] | ||
Parti | Senterpartiet[1] | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Norges forsknings- og høyere utdanningsminister | |||
4. august 2023–23. januar 2024 | |||
Regjering | Støre | ||
Forgjenger | Ola Borten Moe | ||
Etterfølger | Oddmund Løkensgard Hoel | ||
Norges landbruks- og matminister | |||
14. oktober 2021–4. august 2023 | |||
Regjering | Støre | ||
Forgjenger | Olaug Bollestad | ||
Etterfølger | Geir Pollestad | ||
Stortingsrepresentant | |||
1. oktober 2017– | |||
Valgkrets | Troms | ||
Leder av Senterungdommen | |||
6. november 2011–10. november 2013 | |||
Forgjenger | Johannes Rindal | ||
Etterfølger | Erling Laugsand | ||
Sandra Borch på Commons |
Sandra Konstance Nygård Borch (født 1988) er en norsk politiker (Sp). Hun har vært stortingsrepresentant for Troms siden 2017.
Borch var landbruks- og matminister i Støre-regjeringen fra 2021 til 2023. Rammeøkningene i landbruksoppgjørene i 2022 og 2023 ble uvanlig store og skulle utligne inflasjon og tette inntektsgapet mellom bøndene og andre grupper.
I august 2023 ble hun forsknings- og høyere utdanningsminister.[5] Hun gikk av som statsråd 23. januar 2024,[6] etter at det ble avdekket plagiat i hennes ti år gamle masteroppgave i rettsvitenskap.[7][8][9][10][11]
Liv og virke
Hun vokste opp på et sauebruk i Lavangen i Troms.[12]
Borch er født med akondroplasi, en vanlig form for kortvoksthet.[13] På grunn av dette har hun opplevd mye mobbing og motgang. Hun sier selv at hun har lært seg å leve med hetsen ved å overse det og konsentrere seg om livet og arbeidsoppgavene hun har.[12][14][15]
Hun har dels samiske aner på begge sider av familien og har også kvenske aner[16]. Hun har norsk som morsmål, men kan noe samisk. I 2013 meldte hun seg inn i Samemanntallet.[17][18]
Leder i Senterungdommen
Hun ble valgt inn i sentralstyret for Senterungdommen i 2009. Hun hadde også kommune- og fylkespolitiske verv. Fra 2011 til 2013 var hun leder i Senterungdommen.[19][20]
Hun holdt en skarp medieprofil og utfordret Senterpartiet i flere saker.[20]
Forholdet mellom Borch og daværende partileder Liv Signe Navarsete var tidvis anspent, og Borch ble oppfattet å stå Ola Borten Moe nært.[20][21][22][23][24]
Utdanning og plagiatsak
Hun studerte ved profesjonsstudiet i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, der hun i 2014 leverte masteroppgaven Sikkerhetsregulering i norsk petroleumsrett: Ivaretakelse av HMS-forpliktelser i rettighetshavergruppen på norsk sokkel.[25] Hun fikk karakteren D.[26]
Som statsråd hadde Borch anket på vegne av Kunnskapsdepartementet en sak der en student ved Høgskolen i Innlandet vant frem mot staten, etter å ha blitt urettmessig utestengt fra studiet for gjenbruk av eget åndsverk («selvplagiat»).
Anken fikk BI-studenten Kristoffer Rytterager til å gjennomgå Borchs egen masteroppgave. Han fant plagiat fra tidligere publiserte masteroppgaver og la frem utdrag på Twitter 18. januar 2024.[27] E24.no skrev om saken dagen etter.[7][8][28][29] Senere fant Aftenposten også plagiat fra en ekspertrapport.[30]
Borch erkjente plagiat og kunngjorde at hun ville gå av som statsråd.[11] Hun fikk avskjed i statsråd 23. januar.[6]
Den 14. mars 2024 meldte UiT at Borch ikke lenger hadde noen grad ved universitet, siden hennes masteroppgave var blitt underkjent på grunn av plagiering og manglende kildehenvisninger.[31][32]
Referanser
- ^ a b www.stortinget.no, besøkt 13. september 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Sandra_Borch[Hentet fra Wikidata]
- ^ e24.no, «I 2014 leverte forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch masteroppgave i rettsvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet.»[Hentet fra Wikidata]
- ^ LinkedIn[Hentet fra Wikidata]
- ^ Rønning, Ida Kristin (4. august 2023). «Borch blir ny forsknings- og høyere utdanningsminister – Pollestad blir landbruksminister». NRK. Besøkt 4. august 2023.
- ^ a b «Endringar i regjeringa». regjeringen.no. 23. januar 2024. Besøkt 23. januar 2024.
- ^ a b «Deler av forskningsministerens masteroppgave: Identisk med tidligere studenters tekster». e24.no. 19. januar 2024. Besøkt 19. januar 2024.
- ^ a b Engeland, Sveinung (19. januar 2024). «E24: Borch plagierte andre studenter i masteroppgave». www.khrono.no. Besøkt 19. januar 2024.
- ^ «Jusprofessor om Borch: - Hun må selvsagt gå av». TV 2. 19. januar 2024. Besøkt 19. januar 2024.
- ^ «Flere deler er identiske». dagbladet.no (norsk). 19. januar 2024. Besøkt 19. januar 2024.
- ^ a b «Sandra Borch går av som forsknings- og høyere utdanningsminister». www.aftenposten.no. 19. januar 2024. Besøkt 19. januar 2024.
- ^ a b Breivik, Hanne Maria (14. desember 2012). «Bygdeprofil-kandidat Sandra Borch: Vil friste flere til et liv på bygda». Nationen. Besøkt 21. januar 2024.
- ^ Martinsen, Angelica (6. februar 2016). «- Ofte var det så vanskelig at jeg bare ville dø». Se og Hør (norsk). Besøkt 19. januar 2024.
- ^ Martinsen, Lone (8. februar 2014). ««Pressebildene av meg var tatt selv, i halvfigur. En helt herlig følelse, jeg følte meg normal»». Nettavisen (norsk). Besøkt 19. januar 2024.
- ^ «Svær i kjeften». www.handikapnytt.no (norsk). 11. desember 2012. Besøkt 19. januar 2024. «Hun har med egen ølkasse på møter, taler sin egen partileder midt i mot, mener norsk ungdom er late og at ingen som har lappen bør få uføretrygd. Senterungdomsleder Sandra Borch er kanskje lita og søt, men du verden så stor i kjeften.»
- ^ Eriksen, Pål Vegard (22. februar 2022). «Flagger for første gang». Ruijan Kaiku. Besøkt 13. februar 2024.
- ^ Johnsen, Katarina Goldfain (20. april 2013). «Sp-Sandra har meldt seg inn i samemantallet». Nordlys. Besøkt 25. januar 2024.
- ^ Pulk, Åse (22. april 2013). «Borch i Sametingets valgmanntall». NRK Sápmi. Besøkt 25. januar 2024.
- ^ Sandra Nygård Borch er ny leder i Senterungdommen[død lenke] Senterungdommen, hentet 11. november 2012
- ^ a b c Skiphamn, Silje S., Skarvøy, Lars Joakim og Ertesvåg, Frank (25. mars 2017). «Sandra Borch gjør comeback: − Jeg blir nok husket som en bråkmaker, men jeg har lært». VG. Besøkt 21. januar 2024. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
- ^ Navarsete skjelte ut ungdomsleder DN, 12. oktober 2012
- ^ Halvor Hegtun: Denne artikkelen fikk Navarsete til å tenne Aftenposten, 12. oktober 2012
- ^ Bjørn S. Kristiansen, Sofie Prestegård (16. oktober 2012). «- Jeg beklager uten forbehold». dagbladet.no (norsk). Besøkt 19. januar 2024.
- ^ Larsen, Christiane Jordheim (11. november 2012). «Sandra Borch reagerer på debatt etter at hun ble gjenvalgt som leder for Senterungdommen». Nationen. Besøkt 21. januar 2024.
- ^ «Sikkerhetsregulering i norsk petroleumsrett: Ivaretakelse av HMS-forpliktelser i rettighetshavergruppen på norsk sokkel». Munin. Arkivert fra originalen 19. januar 2024. Besøkt 20. januar 2024.
- ^ «Borch fikk D på masteroppgave». Aftenposten. Besøkt 20. januar 2024.
- ^ Kristoffer Rytterager (18. januar 2024). «En smule provoserende at forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch tar en student til Høyesterett for selvplagiat, eller hva?».
- ^ «Student fant statsrådens masterkopiering: – Skuffende». DN. 19. januar 2024.
- ^ «Så mye av Sandra Borchs masteroppgave er kopiert». E24. Besøkt 20. januar 2024.
- ^ «Omfanget av Borchs kopiering er større enn først kjent». Aftenposten.
- ^ Kjetil Rydland (14. mars 2024). «Oppfølging av vedtak i Nemnda for studentsaker». UiT Norges arktiske universitet | UiT. Besøkt 14. mars 2024.
- ^ Johansen, Eskild (14. mars 2024). «Universitetet i Tromsø annullerer Sandra Borch sin masteroppgave». NRK. Besøkt 14. mars 2024.
Eksterne lenker
Wikiquote: Sandra Borch – sitater
- (en) Sandra Borch – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Sandra Borch hos Stortinget
- (en) Sandra Borch på Internet Movie Database
- v
- d
- r
- Einar Frogner (1945)
- Kristian Fjeld (1945–51)
- Olav Oksvik (1947–48)
- Rasmus Nordbø (1951–55)
- Olav Meisdalshagen (1955–56)
- Harald Løbak (1956–60)
- Einar Wøhni (1960–63)
- Hans Borgen (1963)
- Leif Granli (1963–65)
- Bjarne Lyngstad (1965–70)
- Hallvard Eika (1970–71)
- Thorstein Treholt (1971–72)
- Einar Moxnes (1972–73)
- Thorstein Treholt (1973–76)
- Oskar Øksnes (1976–81)
- Johan C. Løken (1981–83)
- Finn T. Isaksen (1983–85)
- Svein Sundsbø (1985–86)
- Gunhild Øyangen (1986–89)
- Anne Vik (1989–90)
- Gunhild Øyangen (1990–96)
- Dag Terje Andersen (1996–97)
- Kåre Gjønnes (1997–2000)
- Bjarne Håkon Hanssen (2000–01)
- Lars Sponheim (2001–05)
- Terje Riis-Johansen (2005–08)
- Lars Peder Brekk (2008–12)
- Trygve Slagsvold Vedum (2012–13)
- Sylvi Listhaug (2013–15)
- Jon Georg Dale (2015–18)
- Bård Hoksrud (2018–19)
- Olaug Bollestad (2019–21)
- Sandra Borch (2021–23)
- Geir Pollestad (2023–)