Santiago Luis Copello
| Santiago Luis Copello | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 7. jan. 1880[1][2] Argentina | ||
| Død | 9. feb. 1967[1][2] (87 år) Roma | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1902–), katolsk biskop (1919–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Gregoriana | ||
| Nasjonalitet | Argentina | ||
| Gravlagt | Catedral Metropolitana de Buenos Aires | ||
| Utmerkelser | Storkorset av Isabella den katolskes orden | ||
Santiago Luis Copello på Commons | |||
Santiago Luis Copello (født 7. januar 1880 i San Isidro i Argentina, død 9. februar 1967 i Roma) var en av den katolske kirkes kardinaler, og var erkebiskop av Buenos Aires 1932–1959 – skjønt han residerte i Vatikanet fra 1955 på grunn av kirkens konflikt med peronistregimet i Argentina.
Han var den første kardinal født i Argentina eller foe annet sted i det spansktalende Latinamerika.[3]
Liv og virke
Prest
Santiago Luis Copello fikk sin teologiske og filosofiske utdannelse ved presteseminaret i La Plata og ved Det pavelige gregorianske universitet i Roma. Han ble presteviet den 28. oktober 1902 og arbeidet deretter som prest i forskjellige menigheter i erkebispedømmet La Plata.
Hjelpebiskop i La Plata
Den 8. november 1918 utnevnte pave Benedikt XV ham til titulærbiskop av Aulon og hjelpebiskop i La Plata. Han ble ordinert til biskop av biskopen av La Plata, Juan Nepomuceno Terrero y Escalada, den 30. mars året etter. Medkonsekratorer var hjelpebiskop Francisco Alberti fra Buenos Aires, og biskopen av San Juan de Cuyo, José Américo Orzali.
Hjelpebiskop i Buenos Aires
Pave Pius XI utnevnte ham til hjelpebiskop Buenos Aires den 15. mai 1928. Samme år overtok Santiago Luis Copello administrasjonen av erkebispedømmet i Buenos Aires som generalvikar, og ble øverste militærprelst i Argentina.
Erkebiskop av Buenos Aires
Den 20. oktober 1932 ble han utnevnt til erkebiskop av Buenos Aires og innsatt i embedet den 18. desember samme år.
Kardinal
Den 16. desember 1935 opptok pave Pius XI ham som kardinalprest med titulærkirken San Girolamo dei Croati (degli Schiavoni) i kardinalkollegiet. Copello var den første argentinske kardinal. I 1936 tildelte paven ham også tittelen Primas av Argentina.
Konflikten som gjorde det nødvendig for kardinalen å dra i eksil, toppet seg i mai 1955 da et hyrdebrev fra de 23 argentinske biskoper ble lest fra alle prekestoler i landet.[trenger referanse] Der ble regimets kampanje mot Den katolske kirke fordømt.
- «Til dem som har tapt sine stillinger, verv, gode navn og rykte, deres ressurser, og til alle dem som er blitt satt i fengsel uten lov og dom, retter vi våre trøstens og oppmuntringens ord.»[trenger referanse]
Året før hadde president Juan Peron begynt å bekymre seg over den innflytelse det katolske presteskap hadde begynt å få blant arbeidere, akademikere og studenter, og enda mer over det som så ut som spiren til et katolsk politisk parti i provinsen Cordoba.[trenger referanse] I oktober 1954 innledet Peron-regjeringen en mangeartet kampanje mot den katolske kirkes innflytelse.
Kardinal Capello trakk seg, etter tjueseks års tjeneste, fra embedet Buenos Aires 'erkebiskop 25. mars 1959, og ble utnevnt til apostolisk kansler på samme dato (og forble i den stillingen til sin død). Copello ble kardinalprest av San Lorenzo in Damaso den 14. desember 1959.
Kardinal Copello deltok ved konklavet 1939 som valgte pave Pius XII, ved konklavet 1958 som valgte pave Johannes XXIII og ved konklavet 1963 som valgte pave Paul VI.
Han deltok under Annet Vatikankonsil 1962–1965.
Copello døde i Roma i en alder av 87 år. Han er begravet i Basílica del Santísimo Sacramento, som ligger bak Kavanaghbygningen i nabolaget Retiro i Buenos Aires.[3]
Episkopalgenealogi
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Bernardino Giraud (1721-1782) *1767
- Kardinal Alessandro Mattei (1744-1820) *1777
- Kardinal Giacomo Giustiniani (1769-1843) *1817
- Erkebiskop Pietro Ostini (1775-1849) *1827
- Biskop Mariano Medrano y Cabrera (1767-1851) *1830
- Erkebiskop Mariano José de Escalada Bustillo y Zeballos (1799-1870) *1835
- Biskop Venceslao Javier José Achával y Medina, O.F.M. Obs. (1810-1898) *1868
- Erkebiskop Federico León Aneiros (Aneyros) (1826-1894) *1870
- Biskop Ángel José Toro, O.P. (1839-1904) *1888)
- Erkebiskop Uladislao Javier Castellano (1834-1900) *1892
- Biskop Juan Nepomuceno Terrero y Escalada (1850-1921) *1898
- Kardinal Santiago Luis Copello (1880-1967) *1919[4]
Referanser
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 171417903[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 7788112, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b «Cardinals of the Holy Roman Church: Santiago Copello». FIU. Arkivert fra originalen 2. september 2000. Besøkt 28. juli 2024.
- ^ copello, lest 10. februar 2022
Eksterne lenker
- Biografi på The Cardinals of the Holy Roman Church
