Senchaku hongan nembutsushū
Foto: Hyppolyte de Saint-Rambert (27. mai 2019)
Senchaku hongan nembutsushū (tradisjonell kinesisk: xuǎnzé běnyuàn niànfó jí. kanji: 選択本願念仏集, katakana: せんちゃくほんがんねんぶつしゅう), også kalt Senchakushū (選擇集, センチャクシュウ), er en avhandling av den japanske religiøse reformatoren Hōnen (法然, 1133–1212). På norsk er tittelen «utvalgte avsnitt om nembutsu i den opprinnelige ed».[1][2]
Verket ble skrevet i 1198 på oppfordring av Hōnens beskytter og disippel, Kūjō Kanezane (九条 兼実, 1149–1207).[1][2] I 1175 grunnla Hōnen skolen Jōdo-shū (浄土宗) som er den japanske avleggeren av det rene lands buddhisme. Senchaku hongan nembutsushū er den fundamentale teksten til denne skolen, så vel som magnum opus til Hōnen.[3]
Betydning og format
I den kinesiske buddhistiske kanon er teksten å finne i Taishō Shinshū Daizōkyō. Der er den i seksjon 28 (zoshoshū-bu), bind 83, som tekst nr 2608. Derimot er den fraværende i Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經) og i Zhonghua dazangjing. Den er også fraværende i katalogen som Nanjo Bunyu utga i 1883.[1][4]
Teksten argumenterer for at menneskene lever i den degenererte tidsalderen Mappō (末法) eller «Lovens siste dager».[5] Denne tidsalderen har blitt profetert i flere tekster for «fremtidige generasjoner» (末世, masse). Det er en mahāyānabuddhistisk parallell til den hinduistiske Kali Yuga eller «mørkets tidsalder».[6]
Han henter mange sitater fra amitābhasūtraen, sutraen om evig liv og amitāyurdhyānasūtraen, eller de tre «sūtraer om det rene land» (淨土三部經, jōdo sanbu kyō), for å begrunne at vi lever i Mappō. Boken henter også mange sitater fra skriftene til de kinesiske buddhistene Tánluán (曇鸞, 476–542) og Shàndǎo (善导, 613–681). Dette for å underbygge læren om nembutsu – den enkle messingen av Amitabhas navn for gjenfødelse i det rene land.[7]
Hōnen legger også vekt på at han grunnlegger en ny skole innenfor buddhismen. Hōnen utbredte ikke teksten for et videre publikum før etter sin død, av frykt for å møte voldsom kritikk. I stedet viste han den til sine nærmeste disipler Benchō, Shinran, Shōkū og flere.
Kritikk fra andre skoler
Jōkei, som var Hōnens sterkeste kritiker, analyserte Senchakushū som et ledd i forkastelsen av Hōnens lære om det rene land. Det samme var tilfelle med Myōe.
Referanser
- ^ a b c Taishō, bind 83 tekst nr 2608
- ^ a b Muller 2007, Senchaku hongan nenbutsu shū
- ^ Muller 1997, Pure Land School
- ^ Nanjo 1883
- ^ Muller 1997, Mappō
- ^ Muller 1993, future generation(s)
- ^ Muller 2001, Texts of the Pure Land tradition
Litteratur
- Nanjo Bunyu (1883). A catalogue of the Chinese translation of the Buddhist Tripitaka (PDF). Clarendon Press, Oxford, 1883. Archived from the original on 2. mars 2022. Besøkt 5. september 2022. CS1-vedlikehold: Uheldig URL (link)
- Muller, Albert Charles (1993). 末世 Basic Meaning: future generation(s). Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), 1. september 1993, oppdatert 24. august 2009 (logg inn med brukernavnet «guest»).
- Muller, Albert Charles (1997). 淨土宗 Basic Meaning: Pure Land School. Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), 15. september 2007, oppdatert 28. november 2019 (logg inn med brukernavnet «guest»).
- Muller, Albert Charles (1997). 末法 Basic Meaning: latter dharma. Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), 15. september 1997, oppdatert 24. desember 2019 (logg inn med brukernavnet «guest»).
- Muller, Albert Charles (2001). 淨土三部經 Basic Meaning: three principal texts of the Pure Land tradition. Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), 8. september 2001, oppdatert 7. august 2019 (logg inn med brukernavnet «guest»).
- Muller, Albert Charles (2007). 選擇本願念佛集 Basic Meaning: Senchaku hongan nenbutsu shū. Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), 31. desember 2007, oppdatert 15. desember 2019 (logg inn med brukernavnet «guest»).
- Wittern, Christian (2002). T83N2608 選擇本願念佛集 xuan3 ze2 ben3 yuan4 nian4 fo2 ji2 せんちゃくほんがんねんぶつしゅう. WWW Database of Chinese Buddhist texts, versjon 2A, 2. desember 2002.
