Sophus Schandorph

Sophus Schandorph
Født		8. mai 1836[1] Ringsted
Død		1. jan. 1901[1] (64 år) København
Beskjeftigelse		Lyriker, skribent, teolog
Nasjonalitet		Danmark
Sophus Schandorph på Commons

Sophus Christian Frederik Schandorph (eller Skamdrup), kjent som bare Sophus Schandorph, (født 8. mai 1836, død 1. januar 1901) var en dansk poet og romanforfatter. Han var en av mennene i "det moderne gjennombrudd."^[2]

Schandorph ble født i Ringsted på Sjælland, som sønn av Johan Frederik Schandorph (1790–1855) og Andrea Kirstine Møller (1804–73). I 1855 begynte han på Københavns Universitet. I 1862 utga Schandorph sin første bok med lyrikk, skrevet i en romantisk stil og som ikke ga noen pekepinn på hvilken retningen hans talent skulle føre ham. Andre bøker fulgte, men hans talenter kom først til fullt uttrykk i et bind med rustikke fortellinger med tittelen Fra Provinsen (1876), der han beskrev provinsiell karakter og liv med mye åpenhet om detaljer og mye vidd.

I hans roman fra 1878, Uden Midtpunkt, omarbeidet seinere til dramatikk, som vakte stor oppmerksomhet ved sin utlevering av det moderne mangelfulle liv. Blant hans mer berømte seinere romaner er:

• Thomas Friis' Historie (2 bind, 1881)
• Det gamle Apothek (1855)
• Poet og Junker (1892)
• Helga (1900)

Men hans mest karakteristiske arbeider er å finne i hans forskjellige bøker med korte skisser. Han utga sine egne erindringer (Oplevelser) i 1889. Han døde etter lang tids sykdom på Frederiksberg nyttårsdag 1901.

I dag er Schandorph lite lest og ikke sett på som noen betydningsfull mann i ”det moderne gjennombrudd”, men han er imidlertid en nøkkelfigur som inspirasjon for Henrik Pontoppidan og seinere forfattere som beskjeftiget seg med regionalisme og sosiale forhold.^[3]

Denne artikkelen inneholder materiale fra Encyclopædia Britannica Eleventh Edition, en publikasjon som nå er offentlig eiendom.

Wikisource inneholder tekst fra 1911 Encyclopædia Britannica artikkel Sophus Schandorph Schandorph.

v d r