Tredagersfeber

Tredagersfeber (Exanthema subitum), også kalt tredjedagsutslett^[1], er en ufarlig barnesykdom med utslett som hovedsakelig forårsakes av humant herpesvirus type 6 (HHV 6) og til en mindre grad humant herpesvirus type 7 (HHV 7)^[2]. At sykdommen skyldes disse virusene ble først kjent i 1988, men det kliniske sykdomsbildet hadde da vært kjent lenge.

Det medisinske navnet på sykdommen er Exanthema Subitum, men sykdommen har fått mange andre navn, fordi den lenge var ukjent og fordi den har et relativt uspesifikt symptombilde. Dette har ført til forvekslinger, og forskjellige navn har innarbeidet seg. Årsaken til at viruset også kalles roseolovirus er det karakteristiske sykdomsbildet med utslett. Et utslett med små runde blekrøde flekker rundt navlen/buken sees ofte ved tyfoidfeber. De blekrøde flekkene kalles roseoler.

Synonymer:

• exanthema subitum
• tredjedagsutslett
• roseola
• 4. barnesykdom
• 6. barnesykdom

Noen forveksler også 'feber' og 'utslett' og sier

• tredagersutslett
• tredjedagsfeber

Tredjedagsutslett smitter sannsynligvis via dråper, og det antas at barnet er smittsomt så lenge utslettet varer.

5-10 dager etter at barnet er smittet får det høy feber i 2-3 dager. I disse dagene har barnet bare feber og få andre symptomer. Deretter faller temperaturen samtidig som utslettet kommer. Hudforandringene består av et makulopapuløst utslett, særlig på overkroppen og armer og bein.

Utslettet er typisk og sykehistorien klassisk. Endelig diagnose stilles ved påvisning av spesifikt antistoff (IgM) mot herpesvirus-6, men dette er i praksis sjelden nødvendig.

Vanlig omsorg og råd ved feber bør følges: Barnet bør få mest mulig ro og trygghet, og allmenntilstanden bør vurderes fortløpende. De fleste foreldre har gode forutsetninger for å vurdere dette. Paracetamol kan ha en plass i behandlingen for å dempe feber og smerter. Ut over dette er andre tiltak som regel ikke nødvendig.

I noen få tilfeller kan den høye feberen som denne sykdommen gir føre til feberkramper. Dette vil som regel kreve ytterligere tiltak, ofte innleggelse i sykehus.

• v
• d
• r

Helsemessige forbehold

Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter.