Vintermygg

Vintermygg
Trichocera annulata
Foto: Luis Miguel Bugallo Sánchez (Lmbuga)
Nomenklatur
Trichoceridae
Populærnavn
vintermygg
Hører til
mygg,
tovinger,
vingede insekter,
insekter
Økologi
Antall arter: 180
6 (?) arter i Norge
Habitat: På land.
Inndelt i
  • se tekst i artikkel

Vintermygg (Trichoceridae) er en liten familie av middelsstore, slanke mygg. De ligner stankelbein, men er ikke nært beslektet med disse.

Utseende

Hos vintermygg når ganske mange årer vingekanten, analåren (A) har en skarp bøy og svinger rett bakover.
Langsgående årer: C: costa; Sc: subcosta; R: radius; M: media; Cu: cubitus; A: anal.
Tverrårer: h: humeral; r-m: radial-medial; bm-cu: basal medial-cubital; dm-cu: discal medial-cubital.
Celler: dm: discalcellen.
Foto: Giancarlo Dessì

Vintermyggene er som oftest grå-brunlige på farge. Hodet er lite, med store fasettøyne og tre punktøyne (ocelli). Antennene er lange og tynne, tråformede med 18 ledd. Munnfølerne (palpene) er ganske korte. Vingene er store, lange og slanke med et årenett som ligner stankelbeinenes, men kan skilles fra disse på at det er noen flere årer som når vingekanten og at analåren (A) har en skarp bøy og svinger rett bakover. Beina er lange og tynne med veldig små eller helt uten sporer på tibia.

Larvene lever i strølaget. De er hvitaktige, uten bein, men med en velutviklet hodekapsel. Åndehull (spirakler) finnes på det andre og det siste segmentet.

Levevis

Vintermyggene er en av de få insektgruppene som hovedsakelig er aktive som voksne i vinterhalvåret. Arter i slekten Trichocera kan påtreffes mellom oktober og april, og er i aktivitet når temperaturen kommer over frysepunktet. Myggene danner svermer der de «danser» ved å fly opp og ned. De sjeldnere artene i slekten Cladoneura flyr i sommerhalvåret.

Trichocera hiemalis (hunn)
Foto: ©entomart

Systematisk inndeling med nordiske arter

Det er på verdensbasis beskrevet fire slekter vintermygg med til sammen litt over 110 arter.[1] Denne oversikten har med nordiske arter.[2]

Slektene (og noen underslekter av Trichocera) kan bestemmes ut fra Dahl & Alexander (1976)[3] som utbredelsesdataene i den følgende listen er basert på.

I Europa er slektene Trichocera og Cladoneura (tidligere navn: Diazosma) kjent, begge er rapportert fra Norge. Det er derimot ennå ikke gjort noen systematisk kartlegging av familien i Norge.

Treliste
  • Orden Tovinger (Diptera)
    • Underorden Mygg (Nematocera)
      • Overfamilien Trichoceroidea
        • Familie Vintermygg (Trichoceridae)
          • Slekt Trichocera Meigen - Holarktisk[3], ni arter funnet i Norge 2019.[2]
            • Trichocera annulata Meigen, 1818, funnet i Norge
            • Trichocera borealis Lackschewitz, 1934
            • Trichocera brevis Krzeminska, 2002
            • Trichocera dahlae Mendl, 1971
            • Trichocera implicata Dahl, 1976
            • Trichocera hiemalis (DeGeer, 1776), funnet i Norge
            • Trichocera implicata Dahl, 1976[4]
            • Trichocera inexplorata Dahl, 1967
            • Trichocera lutea Becher, 1886, funnet i Norge
            • Trichocera maculipennis Meigen, 1818, funnet i Norge
            • Trichocera major Edwards, 1921, funnet i Norge
            • Trichocera mendli Dahl, 1967
            • Trichocera pappi Krzeminska, 2003
            • Trichocera parva Meigen, 1804, funnet i Norge
            • Trichocera regelationis (Linnaeus, 1758), funnet i Norge
            • Trichocera rufescens Edwards, 1921, funnet i Norge
            • Trichocera saltator (Harris, 1776), funnet i Norge
            • Trichocera sparsa Starý & Martinovský, 1996
            • Trichocera sibirica Edwards, 1920
          • Slekt Cladoneura Bergroth – Holarktisk, tre arter[5]
            • Cladoneura hirtipenne (Siebke, 1863)[2]
          • Slekt Nothotrichocera Alexander - Australasia[3]
          • Slekt Paracladura Brunetti - Nord-Amerika, Japan, Taiwan, India, Chile og New Zealand[3]

Referanser

  1. ^ Zhang, J. 2006.
  2. ^ a b c Artsnavnebase. Artsdatabanken. 17. november 2019. Trichoceridae. Besøkt 17. november 2019. 
  3. ^ a b c d Dahl, C. & Alexander, C.P. 1976.
  4. ^ Kjærandsen, J. 1993.
  5. ^ Stary, J. & Martinovsky, J. 1993.

Litteratur

  • Dahl, C. & Alexander, C.P. 1976. A world catalogue of Trichoceridae Kertesz, 1902 (Diptera). Entomologica Scandinavica 7: 7-18
  • Dahl, C. og Krzeminska, E. 1997. Trichoceridae. Side 227-237 i: Papp, L. og Darvas, B. (red.) Contributions to a Manual of Palaearctic Diptera, Volume 2. Science Herald, Budapest.
  • Freeman., P. (1950). Trichoceridae Handbooks for the Identification of British Insects 9 (2) Diptera. R. L. Coe, P. Freeman and P. F. Mattingly. London.
  • Kjærandsen, J. 1993. Diptera in mines and other cave systems in Southern Norway. Entomologica Fennica 4: 151-160
  • Laurence, B. (1957). The British species of Trichocera (Diptera: Trichoceridae). Proceedings of the Royal Society of London, Series A 32(7-9): 132-138
  • Nielsen, B. O. 1970. Some remarks on the identification of Danish Wintergnats (Diptera, Nematocera, Trichoceridae). Flora Fauna, Silkeborg Volume: 76: 33-42
  • Shtakelberg, A.A. 1988. Family Trichoceridae (Petauristidae). Keys to the insects of the European part of the USSR. Volume 5: Diptera and Siphonaptera. Part 1. : 68-71
  • Stary, J. & Martinovsky, J. 1993. A review of the genus Diazosma (Diptera: Trichoceridae). European Journal of Entomology 90: 79-85
  • Stresemann, E. et al. 1990. Exkursionsfauna von Deutschland. Band 2/2. Wirbellose: Insekten. Zweiter Teil. 7. Auflage. Exkursionsfauna von Deutschland. Band 2/2. Wirbellose: Insekten. Zweiter Teil. 7. Auflage. : 1-424
  • Wahlgren, E. 1922. Tvavingar. Diptera. Forsta underordningen Orthorapha. Forsta gruppen Myggor. Nematocera. Svensk Insektfauna Volume: No.,25 Issue: 2 : 205-273
  • Zhang, J. 2006. New winter crane flies (Insecta: Diptera: Trichoceridae) from the Jurassic Daohugou Formation (Inner Mongolia, China) and their associated biota. Canadian Journal of Earth Sciences 43: 9-22

Eksterne lenker

Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon