Walter fitz Alan
Walter fitz Alan | |||
---|---|---|---|
Født | ca. 1110[1]![]() | ||
Død | 1178![]() Melrose Abbey | ||
Beskjeftigelse | Militært personell ![]() | ||
Ektefelle | Eschyna de Londoniis[2] | ||
Far | Alan fitz Flaad | ||
Mor | Aveline de Hesding | ||
Søsken | William Fitz Allan, Lord of Oswestry Simon, brother of Walter fitz Alan | ||
Barn | Alan fitz Walter unknown Stuart[3] Christine (?)[4] | ||
Nasjonalitet | Kongeriket England | ||
Gravlagt | Paisley Abbey |
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/42/Paisley_Abbey_from_the_south_east.jpg/250px-Paisley_Abbey_from_the_south_east.jpg)
Walter fitz[5] Alan (født ca.1110 i Shropshire, død juni 1177) var den første High Steward of Scotland, fra rundt 1150 og til sin død. Han er beskrevet som «en normanner av kultur og bretoner av blod».[6] Hans familie kom til England med Vilhelm Erobreren, og han ble stamfar til huset Stuart.
Han var den tredje sønnen av den bretonske ridderen Alan fitz Flaad, en føydal herre av Oswestry, gjennom sin hustru Aveline, datter av Ernoulf de Hesdin.[7][8]
Under det engelske kaos under Stefan og borgerkrigen mellom keiserinne Matilda av det tysk-romerske rike og Stefan av England, samlet Walter støtte for keiserinnen.[9]
Da keiserinne Matildas sak var tap, slo Walter seg sammen med David I som var Matildas onkel. Han ble Davids dapifer eller steward (statholder). Sammen med sin bror Simon,[10] kom Walter til Skottland rundt 1136 [11] og kjempet for Skottland under Fanenes slag ved Northallerton i Yorkshire i 1138 under David Is sønn, prins Henrys kommando.
Han ble deretter utnevnt til Steward of Scotland av kong David I, i 1157 ble utnevnelsen bekreftet som et arvelig embete. Walter stilt fem riddere til disposisjon for kongen, og fikk til gjengjeld[12] det som skulle bli til det historiske county Renfrewshire, områdene som inkluderer Paisley, Pollok, Cathcart og Ayrshire, og dette ble bekreftet i et charter i 1157 fra Malcolm IV. I 1163 grunnla Walter, først i Renfrew, men snart etter i Paisley, en munkekommunitet med munker fra Cluny-klosterets underkloster Much Wenlock fra hans hjemtrakter Shropshire.[13] Walter fikk direkte fra kronen Berwickshire-eiendommene Birkenside og Legerwood på den østlige/venstre bredden av Leader Water[14] og ga munkene kirken i Legerwood som de disponerte fra 1164 og fram til reformasjonen i Skottland i 1560.[15] Klosteret vokste stadig og ble i 1219 Paisley Abbey.
Ved hans død overtok sønnen Alan fitz Walter, 2. High Steward av Skottland som High Steward of Scotland.
Referanser
- ^ www.oxforddnb.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p405.htm#i4047, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ fitz er et patronymikon fra normannisk, med opprinnelse i latin, filius (sønn)
- ^ Mackenzie, A. M., MA., D.Litt.: The Rise of the Stewarts, London, 1935, ss. 8-9.
- ^ Round, J. H.: Studies in Peerage, s. 123
- ^ Barrow, G. W. S.; Harrison, B. (2004), Stewart family (per. c. 1110–c. 1350, Oxford Dictionary of National Biography (online utgave), Oxford University Press, DOI:10.1093/ref:odnb/8063, http://www.oxforddnb.com/view/article/49411, besøkt 18. september 2014
- ^ Ritchie, R. L. Graeme, The Normans in Scotland, Edinburgh University Press, 1954, s. 281
- ^ Anderson (1867) vol.ix, s. 512
- ^ Geoffrey W. S. Barrow: The Anglo-Norman Era in Scottish History, Clarendon Press, Oxford, 1980, ISBN 0-19-822473-7 ss. 64-65, hvor det står at Walter, Alans sønn kom til Skottland rundt 1136 og tjenestegjorde som «dapifer or Steward» for kongene David I, Malcolm IV og Vilhelm Løven.
- ^ Ritchie, R. L. Graeme, The Normans in Scotland, Edinburgh University Press, 1954, s. 280
- ^ Burke, Messrs., John og John Bernard: The Royal Families of England, Scotland, and Wales &c., volume 2, London, 1851, s. xl.
- ^ Geoffrey W. S. Barrow]: The Anglo-Norman Era in Scottish History, Clarendon Press, Oxford, 1980, ISBN 0-19-822473-7 side 65
- ^ Binnie, Dr.G.A.C.: The Churches and Graveyards of Berwickshire, Berwick-upon-Tweed, 1995, s.344, ISBN 0-9526805-0-5
- v
- d
- r
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c5/Royal_Banner_of_Scotland.svg/75px-Royal_Banner_of_Scotland.svg.png)
Walter fitz Alan 1150-1177
Alan fitz Walter 1177-1204
Walter Stewart 1204-1246
Alexander Stewart 1246-1283
James Stewart 1283-1309
Walter Stewart 1309-1327
Robert Stewart 1327-1371
David Stewart 1398-1402
James Stewart 1402–1406
Alexander Stewart 1430
James Stewart 1430–1437
James Stewart 1453–1460
James Stewart 1473–1488
James Stewart 1507–1508
Arthur Stewart 1509–1510
James Stewart 1512–1513
James Stewart 1540–1541
Charles James Stuart 1566–1567
Henry Frederick Stuart 1594–1612
Charles Stuart 1612–1625
Charles Stuart 1630–1649
James Francis Edward Stuart 1688–1689
George Augustus 1714–1727
Frederick Louis 1727–1751
George Augustus Frederick 1762–1820
Albert Edward 1841–1901
George 1901–1910
Edward 1910–1936
Charles 1952-
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/10/Flag_of_Scotland.svg/75px-Flag_of_Scotland.svg.png)