Rusreformutvalget

Rusreformutvalget var et norsk utvalg som ble nedsatt av Erna Solbergs regjering 23. mars 2018 for å utrede og foreslå en modell for hvordan myndighetenes reaksjon på bruk og besittelse av narkotika til eget bruk kunne flyttes fra justissektoren til helsesektoren.^[1]

Utvalget skulle blant annet utrede hvor mye narkotika som skulle regnes for å være en brukerdose, hvilke tilbud/sanksjoner som skulle gis den enkelte som blir tatt med narkotika, og hva som burde skje dersom en person ikke følger opp tilbud/sanksjoner som er gitt.

Utvalget var pålagt å særlig vurdere erfaringer fra Portugal, som i 2001 flyttet den rettslige reguleringen av bruk og besittelse av narkotiske stoffer fra straffelovgivningen til helse- og sosialsektoren (begrenset til opptil ti brukerdoser).^[2]

• Runar Torgersen, førstestatsadvokat (utvalgsleder)
• Henriette Sinding Aasen, professor ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen
• Moses Deyegbe Kuvoame, førsteamanuensis ved Høgskolen i Sørøst-Norge
• Mona Michalsen, ruskonsulent i Søgne kommune
• Anne Helene Fraas Tveit, seksjonsleder ved Lovisenberg Diakonale Sykehus
• Trine Funder Amundal, lege ved St. Olavs hospital
• Sverre Martin Nesvåg, forskningsleder ved Stavanger universitetssjukehus
• Kenneth Arctander Johansen, Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon
• Wibecke Årst, styreleder i MARBORG
• Rune Solberg Swahn, politiinspektør i Politidirektoratet

Rusreformutvalget skulle avgi sin utredning til Helse- og omsorgsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet innen 31. desember 2019.^[3] Det overleverte sin rapport, NOU 2019: 26 «Rusreform – fra straff til hjelp», 19. desember 2019.^[4]

Utvalgsmedlem Rune Solberg Swahn ga deler av utredningen til politidirektør Benedicte Bjørnland ti dager før utredningen ble overlevert til departementene og offentliggjort.^[5] Swahn ønsket ikke avkriminalisering, og han tok dissens. I dissensen stod det at utvalget gikk inn for avkriminlisering i tillegg til hvorfor han var imot dette. Det var denne dissensen han sendte til politidirektøren.^[6] Tre dager før utvalget skulle overlevere sin utredning, skrev Bjørnland i en aviskronikk: «I samfunnsdebatten har flere allerede tatt til orde for å avkriminalisere bruk og besittelse av alle typer narkotika. Jeg mener at dette ikke er riktig svar på narkotikautfordringene.»^[7] Dette førte til at flere kritiserte Bjørnland for å gjøre politiet til en politisk aktør og for å starte debatten før utredningen var overlevert.^[8][9] Bjørnland avviste kritikken. Hun mente at politiet i kraft av å være fagpersoner har et ansvar for å ta del i debatten som en faglig stemme.^[6]

I februar 2021 lanserte regjeringen Solberg en reform som bygget på utredningen fra Rusreformutvalget.^{[trenger referanse]}

• Rushåndhevingsutvalget

• Offisielt nettsted