Ivan Kristoffersen
Ivan Kristoffersen | |||
---|---|---|---|
Født | 21. jan. 1931![]() Tromsø | ||
Død | 26. feb. 2016[1][2]![]() Tromsø | ||
Beskjeftigelse | Avisredaktør ![]() | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Journalistakademiet | ||
Parti | Arbeiderpartiet | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Kongens fortjenstmedalje i gull Polarstatuetten Fritt Ords honnør |
Ivan Kollbjørn Kristoffersen (1931–2016)[3] var en norsk journalist og var redaktør i avisa Nordlys fra 1976 til 1997.
Liv og virke
Kristoffersen vokste opp i Tromsø. Etter examen artium 1951 tok han Journalistakademiet og begynte tre år etter som journalistlærling i Nordlys. De første årene dekket han særlig Finnmark og fiskerisektoren. I 1964 ble han redaksjonssekretær, i 1974 reportasjesjef. Han var tidlig, kanskje den første, til å dekke forhandlingene rundt opprettelsen av 200-milssonen.
Han ble til sist politisk redaktør i 1976 før han i 1982 ble ansvarlig redaktør. Han forble redaktør til han gikk av med pensjon i 1997. I Kristoffersens redaktørtid gikk avisen i retning fra å være en partiavis for Arbeiderpartiet, til i større grad å være en regionavis for Nord-Norge uten så utpregede politiske bindinger.
Hans spesialfelt var havrett og ressurs- og sikkerhetspolitikk i nordområdene, og denne ekspertisen bidro til at han fra 1979 til 1981 var statssekretær for fiskeriminister Eivind Bolle. I 1972 hadde han vært tilhenger av norsk medlemskap i EU (da EEC). Men etter medlemskapsforhandlingene forut for folkeavstemningen i 1994 byttet han side. Kristoffersen hadde vært klar på at han og Nordlys ikke skulle ta standpunkt om ja eller nei til EU før begge sidene ble belyst. Fjorten dager før avstemningen kom han med sitt synspunkt i en helsiders kommentar hvor det kom fram at han var imot medlemskapet; han mente avtalen ikke sikret nordnorske fiskerinteresser godt nok. Hans lederartikkel som anbefalte folk å stemme nei 15. november 1994 ble sett på som av stor innflytelses.
I 1993 utga han en biografi om fiskeren og arbeiderpartipolitikeren Aldor Ingebrigtsen (1888–1952) og i 1997 en biografi om forfatteren og humoristen Arthur Arntzen.
Fra 1998 til 2001 var han leder for Kringkastingsrådet.
Hedersbevisninger
- 1997 Kongens fortjenstmedalje i gull.[4]
- 1997 Polarstatuetten
- 2000 Fritt Ords honnør
Litteratur
- 1997 Han Arthur illustrasjoner av Kaare Espolin Johnson Samlaget ISBN 82-521-4998-7
- 1993 Aldor : kystens og fiskernes høvedsmann Tiden ISBN 82-10-03680-7
- 1981 Norsk fiskeripolitikk i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv Atlanterhavskomitéens skriftserie Bind nr 64
- 1979 Troms fra bokserien Bygd og by i Norge (under redaksjon av Ivan Kristoffersen) ISBN 82-05-11477-3
- 1977 Havn og havneliv i Tromsø utgitt av Tromsø havnevesen til 150-årsjubileum
- 1975 Havet – 75 en bok om ressurser og kystfolk Tiden ISBN 82-10-01141-3
- 1962 Fanevakt i 50 år beretning om Tromsø arbeiderungdomslags virksomhet illustrasjoner Harald Myrmo
Referanser
Eksterne lenker
- Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata
- (no) Publikasjoner av Ivan Kristoffersen i BIBSYS
- «(no) Ivan Kristoffersen» i Norsk biografisk leksikon.
- v
- d
- r
- Hans Heiberg (1979)
- Philip Houm
- Hermod Skånland og Anne Ma Ødegaard (1980)
- Ikke utdelt (1981)
- Hans Børli (1982)
- Ikke utdelt (1983)
- Arvid Hanssen
- Lars Roar Langslet
- Alf Steinsøy og Anne-Lisa Amadou (1984)
- Johs. Andenæs
- Carsten Smith og Dag Sørli (1985)
- Åge Rønning
- Odd Kvaal Pedersen
- Radio Immigranten og Anders Bratholm (1986)
- Peter Wessel Zapffe
- Harald L. Tveterås
- Birgitte Grimstad og Lillebjørn Nilsen (1987)
- Barthélemy Niava (1988)
- Hå Gamle Prestegard
- Espevær Husmorlag og Thomas Thiis-Evensen (1989)
- Jahn Thon
- Egil Bakke
- Edvard Beyer
- Elisabeth Gording
- Bestemødrene foran Stortinget og Sidsel Mørck (1990)
- Stiftelsen Aur Prestegård (1991)
- Odd Abrahamsen
- Arquebus krigshistorisk museum
- Svein Ellingsen
- Erik Hillestad og Egil Hovland (1992)
- Jon Godal
- Sverre Ødegaard
- Arild Haaland
- Dagmar Loe og Anne-May Nilsen (1993)
- Carl Fredrik Thorsager og Helga Arntzen (1994)
- Harald Noreng og Hans P.S. Knudsen (1995)
- Kari Risvik
- Kari Vogt
- Christian Norberg-Schulz
- Rune Slagstad
- Cato Guhnfeldt
- Axel Jensen og Knut Wigert (1996)
- Nasa Borba (1997)
- Kristin Brudevoll
- Erik Dammann og Ørnulf Ranheimsæter (1998)
- Aldo Keel (1999)
- Tor Bomann-Larsen
- Hans Fredrik Dahl
- Geir Hestmark
- Geir Kjetsaa
- Torill Steinfeld
- Jan Otto Hauge
- Reidar Hirsti
- Ivan Kristoffersen
- Arve Solstad og Kadra (2000)
- Åsne Seierstad (2001)
- Ottar Brox og Åge Hovengen (2002)
- Willy A. Kirkeby (2003)
- Kristian Ottosen (2004)
- Trygve Refsdal og Hermund Slaattelid (2005)
- Tom Martinsen (2006)
- Janet Garton
- Ljubiša Rajić
- Ebba Haslund
- Sissel Benneche Osvold og Niels Chr. Geelmuyden (2007)
- Arnhild Lauveng (2008)
- Erik Fosse og Mads Gilbert
- Else Michelet (2009)
- Harald Eia
- Bjørn Vassnes og Dag O. Hessen (2010)
- Odd S. Lovoll (2011)
- Valerie Louhibi (2012)
- Nina Johnsrud (2012) Per Edgar Kokkvold (2013)
- Flemming Rose og Vebjørn Selbekk (2015)
- Loveleen Rihel Brenna og Walid al-Kubaisi (2016)
- (2017) Leo Ajkic
- Amina Bile
- Nancy Herz og Sofia Srour
- (2018) Simon Malkenes
- (2019) Levi Fragell
- (2020) Sara Johnsen og Pål Sletaune
- (2021) Utøya og Jørgen Watne Frydnes
- (2022) Lise Klaveness
- (2023) Ella Marie Hætta Isaksen