Levi Fragell
![Rediger på Wikidata](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/10px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png)
Levi Fragell (født 30. mars 1939) er en norsk humanist og organisasjonsleder. Han har vært styreleder og deretter generalsekretær i Human-Etisk Forbund og president i International Humanist and Ethical Union (IHEU). Han har også vært styreleder i foreningen Retten til en Verdig Død.
I 2010 gav han ut selvbiografien Vi som elsket Jesus, hvor Fragell forteller fra sin barndom, sitt oppgjør med kristendommen og hvordan han ble humanist.
Utdannelse og arbeid
Levi Fragell er sønn av sangforfatter og pinsepredikant Øivind Fragell og i ungdommen var Levi Fragell selv predikant i pinsebevegelsen. Men han brøt med pinsebevegelsen som 22-åring.
Han er utdannet cand. mag. med religionshistorie og sosiologi i fagkretsen. Som lærerstudent i Trondheim startet han uavhengig av Human-Etisk Forbund den kontroversielle Aksjon mot statskirke i 1970 og senere Aksjon ut av statskirken i 1976 Oslo. Han har jobbet i avisa Vårt Land som journalist, han var PR- og reklamemann, redaktør for fagbladet Forbrukerombudet og var informasjonssekretær i Justisdepartementet, under blant annet for statsråd Inger Louise Valle (Ap), frem til 1981. Han var generalsekretær i Human-Etisk Forbund fra 1982 til 1990. Deretter redaktør i tidsskriftet Humanist til 1996, og frem til han gikk av med pensjon i juni 2006 arbeidet han som spesialrådgiver i Human-Etisk Forbund med vekt på internasjonalt arbeid.
Tiden i Human-Etisk Forbund
Levi Fragell ble i 1976 valgt til styreleder i Human-Etisk Forbund (HEF) etter stifteren Kristian Horn. Da hadde forbundet ca. 1500 medlemmer på landsbasis.
Under Fragells ledelse var han med på å utvikle HEF til landets største livssynsorganisasjon utenfor statskirken. I 2015 har forbundet rundt 84 000[1] medlemmer og har lokallag og tilbud om humanistiske seremonier over hele landet. HEF er idag verdens største forbund for organiserte humanister. Gjennom sine mange reiser som internasjonal humanistleder så han behovet for aktiv innsats for lidende og undertrykte mennesker, og tok derfor initiativ til å danne HEFs hjelpeorganisasjon Humanistisk aksjon for menneskerettigheter i u-land (HAMU).
Organisasjoner og verv
- Styreleder i Human-Etisk Forbund (1976–1981). Generalsekretær samme sted (1982 – 1990).
- Formann i IHEU (1987–1990) (sammen med Paul Kurtz og Rob Tielman i en ledertroika).
- Leder av Foreningen Retten til en verdig død (2006-2010).
- President i IHEU (1998–2003).
- World Humanist Award, Humanist Lifetime Award, Psykisk helses Tabu-pris (sammen med sønnen Øivind).
- Doctor of letters (æresdoktor) ved Periyar Maniammai University, Tamil Nadu, India (2014).[2]
- Fragell var i 2006 en av stifterne av Humanistiske sosialdemokrater.
Priser og utmerkelser
Han ble i 2019 tildelt Fritt Ords honnør for hans mangeårige innsats for kritisk religionsdebatt.[3]
Bibliografi
- Fragell, Levi. 2010. Vi som elsket Jesus (memoarer). Humanist forlag.ISBN 9788292622681. Ny og utvidet utgave i 2011, med etterord av pastorsønnen Anders Torp.
Referanser
- ^ «Trus- og livssynssamfunn utanfor Den norske kyrkja». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2014. Besøkt 31. desember 2014.
- ^ «Levi Fragell æresdoktor i India». Fritanke. 7. juli 2014. Besøkt 31. juli 2014.
- ^ Bergh, Kirsti. «Levi Fragell tildelt Fritt Ords Honnør». Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk (norsk). Besøkt 28. mars 2019.
Eksterne lenker
- IHEU
- Human-Etisk Forbund
- Foreningen Retten til en verdig død
- Humanistisk aksjon for menneskerettigheter i u-land
Forgjenger | Styreleder i Human-Etisk Forbund 1976–1981 | Etterfølger |
Forgjenger | Generalsekretær i Human-Etisk Forbund 1982–1990 | Etterfølger |
- v
- d
- r
- Hans Heiberg (1979)
- Philip Houm
- Hermod Skånland og Anne Ma Ødegaard (1980)
- Ikke utdelt (1981)
- Hans Børli (1982)
- Ikke utdelt (1983)
- Arvid Hanssen
- Lars Roar Langslet
- Alf Steinsøy og Anne-Lisa Amadou (1984)
- Johs. Andenæs
- Carsten Smith og Dag Sørli (1985)
- Åge Rønning
- Odd Kvaal Pedersen
- Radio Immigranten og Anders Bratholm (1986)
- Peter Wessel Zapffe
- Harald L. Tveterås
- Birgitte Grimstad og Lillebjørn Nilsen (1987)
- Barthélemy Niava (1988)
- Hå Gamle Prestegard
- Espevær Husmorlag og Thomas Thiis-Evensen (1989)
- Jahn Thon
- Egil Bakke
- Edvard Beyer
- Elisabeth Gording
- Bestemødrene foran Stortinget og Sidsel Mørck (1990)
- Stiftelsen Aur Prestegård (1991)
- Odd Abrahamsen
- Arquebus krigshistorisk museum
- Svein Ellingsen
- Erik Hillestad og Egil Hovland (1992)
- Jon Godal
- Sverre Ødegaard
- Arild Haaland
- Dagmar Loe og Anne-May Nilsen (1993)
- Carl Fredrik Thorsager og Helga Arntzen (1994)
- Harald Noreng og Hans P.S. Knudsen (1995)
- Kari Risvik
- Kari Vogt
- Christian Norberg-Schulz
- Rune Slagstad
- Cato Guhnfeldt
- Axel Jensen og Knut Wigert (1996)
- Nasa Borba (1997)
- Kristin Brudevoll
- Erik Dammann og Ørnulf Ranheimsæter (1998)
- Aldo Keel (1999)
- Tor Bomann-Larsen
- Hans Fredrik Dahl
- Geir Hestmark
- Geir Kjetsaa
- Torill Steinfeld
- Jan Otto Hauge
- Reidar Hirsti
- Ivan Kristoffersen
- Arve Solstad og Kadra (2000)
- Åsne Seierstad (2001)
- Ottar Brox og Åge Hovengen (2002)
- Willy A. Kirkeby (2003)
- Kristian Ottosen (2004)
- Trygve Refsdal og Hermund Slaattelid (2005)
- Tom Martinsen (2006)
- Janet Garton
- Ljubiša Rajić
- Ebba Haslund
- Sissel Benneche Osvold og Niels Chr. Geelmuyden (2007)
- Arnhild Lauveng (2008)
- Erik Fosse og Mads Gilbert
- Else Michelet (2009)
- Harald Eia
- Bjørn Vassnes og Dag O. Hessen (2010)
- Odd S. Lovoll (2011)
- Valerie Louhibi (2012)
- Nina Johnsrud (2012) Per Edgar Kokkvold (2013)
- Flemming Rose og Vebjørn Selbekk (2015)
- Loveleen Rihel Brenna og Walid al-Kubaisi (2016)
- (2017) Leo Ajkic
- Amina Bile
- Nancy Herz og Sofia Srour
- (2018) Simon Malkenes
- (2019) Levi Fragell
- (2020) Sara Johnsen og Pål Sletaune
- (2021) Utøya og Jørgen Watne Frydnes
- (2022) Lise Klaveness
- (2023) Ella Marie Hætta Isaksen