Kristian Ottosen
Kristian Ottosen | |||
---|---|---|---|
Født | 15. jan. 1921![]() Solund kommune | ||
Død | 1. juni 2006![]() | ||
Beskjeftigelse | Skribent ![]() | ||
Utdannet ved | Universitetet i Bergen | ||
Barn | Gro Ottosen og Rune Ottosen | ||
Parti | Arbeiderpartiet | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Vestre gravlund | ||
Utmerkelser | Kommandør av St. Olavs Orden Arthur Holmeslands pris for sakprosa (1996) |
Kristian Ottosen (født 15. januar 1921 i Solund, død 1. juni 2006) var en norsk sakprosaforfatter, motstandsmann og senere leder for Studentsamskipnaden i Oslo.
Han flyttet som ung til Bergen, tok examen artium (1940) og var under krigen med i Theta-gruppen. I 1942 ble han arrestert og satt som Nacht und Nebel-fange i Sachsenhausen, Natzweiler-Struthof, Dachau, Ottobrunn, Vaihingen og Neuengamme.[1]
Etter krigen studerte han i Bergen og ble leder for Studentsamskipnaden i Bergen der. Fra 1950 til 1979 var han direktør og leder av Studentsamskipnaden i Oslo[2] som i 1991 etablerte Kristian Ottosen-prisen. Han var sentral i «Ottosen-komiteen» som stod bak utredningen som ledet til etablering av distriktshøgskolene (1969). Ottosen var også pådriver for etableringen av Statens lånekasse for utdanning. Han satt som styreleder i NRK 1972-1979[3] og Nationaltheatret 1981-1989.[4]
Som pensjonist skrev han rekke bøker om norske krigsfanger og fangeleirene. Han mottok «Fritt Ords honnør»-pris i 2002.
I 1994 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden. Studentsamskipnadens servicebygg ved Universitetet i Oslo, Kristian Ottosens hus, er oppkalt etter ham.
27. oktober 2010 hedret Studentsamskipnaden i Bergen hans innsats ved å kalle opp festplassen ved bybanestoppet på Fantoft etter ham.
Han var far til Gro Ottosen (1949) og Rune Ottosen (1950).
Bokutgivelser
- Innstilling om videreutdanning for artianere m.v. (1966–1970)
- Forskningsbehov og formidlingsorganisasjon (1981)
- Utdanning for oljevirksomhet (1981)
- Investering i kunnskap: Studentøkonomi og utdanningspolitikk (1982)
- Theta Theta: Et blad fra motstandskampens historie 1940-1945 (1983/1991)
- Utredning om faglitteraturens stilling i Norge (1986)
- Natt og tåke: Historien om Natzweiler-fangene (1989)
- Liv og død; Historien om Sachsenhausen-fangene (1990)
- Kvinneleiren: Historien om Ravensbrück-fangene (1991)
- Festskrift for Ivar Mathisen på 70-års dagen 23.9.1991 (red., 1991)
- Bak lås og slå: Historien om norske kvinner og menn i Hitlers fengsler og tukthus (1993)
- I slik en natt: Historien om deportasjonen av jøder fra Norge (1994)
- Ingen nåde: Historien om nordmenn i japansk fangenskap (1996)
- Nasjonalhjelpen: Et lys i mørket (1997)
- Redningen: Veien ut av fangenskapet våren 1945 (1997)
- Den annen verdenskrig (2000)
- Nordmenn i fangenskap 1940-1945: Alfabetisk register (red., 1995/2004)
- Motstand, fangenskap og frihet: Endringer 1940-45 (2005)
- Studentvelferd i vekst: Førti år i studentenes tjeneste (2005)
- Frambus historie (2007)
Referanser
- ^ Lars Ditlev Hansen (29. oktober 1998). «Ottosens takk til Bernadotte». Aftenposten: 62. Bruk av
|besøksdato=
krever at|url=
også er angitt. (hjelp) - ^ Aashild Sørheim Erlandsen (8. mars 1979). «-Studietid skal ikke være forsakelse». Aftenposten: 33. Bruk av
|besøksdato=
krever at|url=
også er angitt. (hjelp) - ^ «Kjølv Egeland NRK-formann». Aftenposten: 12. 21. desember 1979.
- ^ Line Baugstø (28. juni 1989). «Styre-skifte ved Nationaltheatret». Aftenposten: 16. Bruk av
|besøksdato=
krever at|url=
også er angitt. (hjelp)
Eksterne lenker
- (en) Kristian Ottosen på Internet Movie Database
- v
- d
- r
- Hans Heiberg (1979)
- Philip Houm
- Hermod Skånland og Anne Ma Ødegaard (1980)
- Ikke utdelt (1981)
- Hans Børli (1982)
- Ikke utdelt (1983)
- Arvid Hanssen
- Lars Roar Langslet
- Alf Steinsøy og Anne-Lisa Amadou (1984)
- Johs. Andenæs
- Carsten Smith og Dag Sørli (1985)
- Åge Rønning
- Odd Kvaal Pedersen
- Radio Immigranten og Anders Bratholm (1986)
- Peter Wessel Zapffe
- Harald L. Tveterås
- Birgitte Grimstad og Lillebjørn Nilsen (1987)
- Barthélemy Niava (1988)
- Hå Gamle Prestegard
- Espevær Husmorlag og Thomas Thiis-Evensen (1989)
- Jahn Thon
- Egil Bakke
- Edvard Beyer
- Elisabeth Gording
- Bestemødrene foran Stortinget og Sidsel Mørck (1990)
- Stiftelsen Aur Prestegård (1991)
- Odd Abrahamsen
- Arquebus krigshistorisk museum
- Svein Ellingsen
- Erik Hillestad og Egil Hovland (1992)
- Jon Godal
- Sverre Ødegaard
- Arild Haaland
- Dagmar Loe og Anne-May Nilsen (1993)
- Carl Fredrik Thorsager og Helga Arntzen (1994)
- Harald Noreng og Hans P.S. Knudsen (1995)
- Kari Risvik
- Kari Vogt
- Christian Norberg-Schulz
- Rune Slagstad
- Cato Guhnfeldt
- Axel Jensen og Knut Wigert (1996)
- Nasa Borba (1997)
- Kristin Brudevoll
- Erik Dammann og Ørnulf Ranheimsæter (1998)
- Aldo Keel (1999)
- Tor Bomann-Larsen
- Hans Fredrik Dahl
- Geir Hestmark
- Geir Kjetsaa
- Torill Steinfeld
- Jan Otto Hauge
- Reidar Hirsti
- Ivan Kristoffersen
- Arve Solstad og Kadra (2000)
- Åsne Seierstad (2001)
- Ottar Brox og Åge Hovengen (2002)
- Willy A. Kirkeby (2003)
- Kristian Ottosen (2004)
- Trygve Refsdal og Hermund Slaattelid (2005)
- Tom Martinsen (2006)
- Janet Garton
- Ljubiša Rajić
- Ebba Haslund
- Sissel Benneche Osvold og Niels Chr. Geelmuyden (2007)
- Arnhild Lauveng (2008)
- Erik Fosse og Mads Gilbert
- Else Michelet (2009)
- Harald Eia
- Bjørn Vassnes og Dag O. Hessen (2010)
- Odd S. Lovoll (2011)
- Valerie Louhibi (2012)
- Nina Johnsrud (2012) Per Edgar Kokkvold (2013)
- Flemming Rose og Vebjørn Selbekk (2015)
- Loveleen Rihel Brenna og Walid al-Kubaisi (2016)
- (2017) Leo Ajkic
- Amina Bile
- Nancy Herz og Sofia Srour
- (2018) Simon Malkenes
- (2019) Levi Fragell
- (2020) Sara Johnsen og Pål Sletaune
- (2021) Utøya og Jørgen Watne Frydnes
- (2022) Lise Klaveness
- (2023) Ella Marie Hætta Isaksen
Portal: Litteratur