Philip Houm
Philip Houm | |||
---|---|---|---|
Født | 20. apr. 1911[1][2]![]() Oslo | ||
Død | 22. apr. 1990[1][2]![]() Oslo | ||
Beskjeftigelse | Litteraturhistoriker, litteraturkritiker ![]() | ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
Ektefelle | Lise Fougner (1945–)[3] | ||
Nasjonalitet | Norge |
Philip Maurice Rode Houm (født 20. april 1911 i Kristiania, død 22. april 1990 i Oslo) var en norsk litteraturkritiker, kjent som kritiker i Dagbladet.[4]
Liv og virke
Houm tok artium i 1929 og brukte flere år før han mag.art. i 1938 på en avhandling om Olaf Bull. Da hadde han allerede i flere år virket som kritiker, skrevet bedriftshistorie for Oslo Sporveier og debutert med et essay om Bull i Nordisk Tidsskrift i 1933. Han var universitetslektor i Sverige 1939–1945. I 1945 giftet han seg med Lise Fougner. Ved hjemkomsten til Norge i 1945 oppdaget han at han var påsatt som ny hovedanmelder i Dagbladet. Da han i 1947 ble bedt av Aschehoug om å skrive et avsluttende bind til Norges litteraturhistorie, kjent som Bull-Paasche-Winsnes-Houm, ble det klart at han måtte regnes som sin generasjons fremste kritiker. Da boken i 1955 forelå, ble den nokså utradisjonelt akseptert som en doktorgradsavhandling.
Hoem engasjerte seg etter hvert i norsk religionsdebatt, hvor han tok rollen som refser av lekmannspietismen og av tradisjonelle, kristne trosposisjoner.
Hoem hadde verv i Norsk litteraturkritikerlag (leder 1949–1953), i Foreningen Norden, i Norsk språkråd, som medlem av Den norske forfatterforenings litterære råd, og som styremedlem ved Nationaltheatret. Han ble utnevnt til statsstipendiat i 1977, mottok Fritt Ords pris i 1980 og var æresmedlem av Norsk parapsykologisk selskap.
Verker
- Ord og billeder i Olaf Bulls ungdomsdiktning (1938). Avhandling.
- Fredrik Paasche: nordmann og verdensborger (1946)
- Norsk litteratur efter 1900 (1951)
- Norges litteratur fra 1914 til 1950-årene (6. bind av Norges litteraturhistorie, 1955)
- Ask Burlefot og vi: dikterens ansvar og vårt (1957)
- Kritikk og kritikere (1958)
- Mannen fra Nasaret og den norske kirke (1965)
- Hvem var han? På sporet etter mesteren fra Galilea (1968)
- Du må ikke sove (1973)
- Gleder og gremmelser (1977)
- Norsk diktatur: et forsvar for kristendommen (1979)
- Helter og hjertesaker (1981)
- En mann forut for vår tid: Bjørnstjerne Bjørnson og vi (1982)
- Kritikere i en gullalder (1982)
- Kjærlighet og kamp (1985)
Referanser
- ^ a b Store norske leksikon, oppført som Philip Rode Houm, Store norske leksikon-ID Philip_Rode_Houm[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Philip Maurice Rode Houm, Norsk biografisk leksikon ID Philip_Houm, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ «(no) Philip Houm» i Norsk biografisk leksikon.
- v
- d
- r
- Hans Heiberg (1979)
- Philip Houm
- Hermod Skånland og Anne Ma Ødegaard (1980)
- Ikke utdelt (1981)
- Hans Børli (1982)
- Ikke utdelt (1983)
- Arvid Hanssen
- Lars Roar Langslet
- Alf Steinsøy og Anne-Lisa Amadou (1984)
- Johs. Andenæs
- Carsten Smith og Dag Sørli (1985)
- Åge Rønning
- Odd Kvaal Pedersen
- Radio Immigranten og Anders Bratholm (1986)
- Peter Wessel Zapffe
- Harald L. Tveterås
- Birgitte Grimstad og Lillebjørn Nilsen (1987)
- Barthélemy Niava (1988)
- Hå Gamle Prestegard
- Espevær Husmorlag og Thomas Thiis-Evensen (1989)
- Jahn Thon
- Egil Bakke
- Edvard Beyer
- Elisabeth Gording
- Bestemødrene foran Stortinget og Sidsel Mørck (1990)
- Stiftelsen Aur Prestegård (1991)
- Odd Abrahamsen
- Arquebus krigshistorisk museum
- Svein Ellingsen
- Erik Hillestad og Egil Hovland (1992)
- Jon Godal
- Sverre Ødegaard
- Arild Haaland
- Dagmar Loe og Anne-May Nilsen (1993)
- Carl Fredrik Thorsager og Helga Arntzen (1994)
- Harald Noreng og Hans P.S. Knudsen (1995)
- Kari Risvik
- Kari Vogt
- Christian Norberg-Schulz
- Rune Slagstad
- Cato Guhnfeldt
- Axel Jensen og Knut Wigert (1996)
- Nasa Borba (1997)
- Kristin Brudevoll
- Erik Dammann og Ørnulf Ranheimsæter (1998)
- Aldo Keel (1999)
- Tor Bomann-Larsen
- Hans Fredrik Dahl
- Geir Hestmark
- Geir Kjetsaa
- Torill Steinfeld
- Jan Otto Hauge
- Reidar Hirsti
- Ivan Kristoffersen
- Arve Solstad og Kadra (2000)
- Åsne Seierstad (2001)
- Ottar Brox og Åge Hovengen (2002)
- Willy A. Kirkeby (2003)
- Kristian Ottosen (2004)
- Trygve Refsdal og Hermund Slaattelid (2005)
- Tom Martinsen (2006)
- Janet Garton
- Ljubiša Rajić
- Ebba Haslund
- Sissel Benneche Osvold og Niels Chr. Geelmuyden (2007)
- Arnhild Lauveng (2008)
- Erik Fosse og Mads Gilbert
- Else Michelet (2009)
- Harald Eia
- Bjørn Vassnes og Dag O. Hessen (2010)
- Odd S. Lovoll (2011)
- Valerie Louhibi (2012)
- Nina Johnsrud (2012) Per Edgar Kokkvold (2013)
- Flemming Rose og Vebjørn Selbekk (2015)
- Loveleen Rihel Brenna og Walid al-Kubaisi (2016)
- (2017) Leo Ajkic
- Amina Bile
- Nancy Herz og Sofia Srour
- (2018) Simon Malkenes
- (2019) Levi Fragell
- (2020) Sara Johnsen og Pål Sletaune
- (2021) Utøya og Jørgen Watne Frydnes
- (2022) Lise Klaveness
- (2023) Ella Marie Hætta Isaksen